Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.11.1980, Qupperneq 161

Tímarit Máls og menningar - 01.11.1980, Qupperneq 161
Umsagnir um bækur LEIKRIT JÖKULS Studia hlandica í ár (38, Menningarsjóður 1980) er einhver stærsta bók í þeim flokki frá upphafi og fer sjálfsagt víðar en venja er til um þau rit. Höfundur er að þessu sinni Fríða A. Sigurðardóttir og efnið kandídatsritgerð hennar í íslenskum bók- menntum: Leikrit Jökuls Jakobssonar. Eins og nafnið bendir til rannsakar Fríða í ritgerð þessari verk eins afkasta- mesta leikritaskálds okkar til þessa og vinnur þar ákaflega þarft verk. Leikrit Jökuls eru ótrúlega fá til á prenti enn sem komið er og því full þörf á að haida minningu þeirra vakandi, ekki síst vegna áhugasamra leikfélaga á landsbyggðinni. Raunar reyndist höfundi ýmsum vand- kvæðum bundið að koma höndum yfir leikritin. Það er til siðs á okkar t'tmum, eins og Fríða minnir á í inngangi sínum, að telja leiktexta bara einn þátt í leiksýn- ingu, og hann jafnvel ekki ákaflega merkilegan. Stundum semja leikarar og leikstjóri sjálfir þetta hjálpartæki og gera höfund óþarfan. Af þvi leiðir þá skoðun að bókmenntamenn eigi ekkert að skipta sér af þessum texta, það eigi að dæma hann einungis sem þann litla hluta af sýningunni sem hann er. Þetta á ef til vill sinn þátt í því að leikrit eru síður gefin út en önnur bókmenntaverk. Þ\'ert ofan í þessa skoðun koma svo tilraunir margra leikstjóra til að túlka gömul verk á nýjan hátt, vinna öðruvísi úr texta en áður hefur verið gert, finna ný- stárlegar samsvaranir þeirra við samtíma sinn eða leika sér að þeim einhvern veginn öðruvísi. Þegar maður sér gömul verk endurnýj- uð skemmtilega og túlkuð upp á nýtt er vissulega hægt að trúa því áfram ef maður vill að textinn sé bara einn lítill þáttur í leiksýningu, en við hljótum að taka undir með Fríðu Á. Sigurðardóttur þegar hún segir (11 — 12): Upphaf og kjarni sýningarinnar er sjálft leikritið, orð þess, merking þess. f góðri leiksýningu vinna allir þættir hennar að þvi takmarki að ná fram þeirri merkingu. Leiksýningin er list hins hverfula augnabliks, leikritið er hornsteinninn, sem hún byggir á. /.../ Túlkun á raunveruleika verksins hlýtur að verða aðalatriðið, hvort sem um er að ræða lestur þess eða sýningu. Á þessari forsendu byggir Fríða ritgerð sína. Meginhluti ritgerðarinnar fjallar um níu sviðsverk Jökuls, frá Pókók til og með Syni skóarans og dóttur bakarans, og fær hvert leikrit sinn kafla. Fyrst í kaflanum er tíundað hvar og hvenær leikritið var fyrst sett á svið, hver leikstýrði, hve margar sýningarnar urðu og hvernig dóma það fékk. Efnisþráður er síðan allrækilega
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.