Atuagagdliutit - 19.12.1968, Page 12

En kvinne på Bjørnøya
Nylig traff jeg en kar som er kandi-
dat til titelen „Mannen som ligner
mest på de gamle vikinger".
Av utseende.
Og av utholdenhet.
Han heter Ola Guldberg-Hansen —
og jeg møte ham på 74 ° N., på en-
somme og vindblåste Bjørnøya, den
sydligste av øyene i Svalbard-grup-
pen.
Bjørnøya ligger omtrent halv-veis
mellom Norge og hovedgruppen av
øyene som danner Svalbard, og det
hører til sjeldenhetene at skip ankrer
opp her. Men når det en sjelden gang
gang hender, så er det en stor dag for
karene på Bjørnøya Radio.
Radiostasjonen på nordspissen av
den 176 km2 store øya er en livsviktig
ledd i radiosambandet i og omkring
Ishavet — og mannskapet på stasjo-
nenen der oppe fortjener all den ros
Af Valerie Stalder
de kan få for den innsatsen de gjør på
denne utpost.
De kommer fra alle kanter av Norge.
Noen av dem, som Ola, kommer så
langt sørfra som traktene omkring
Oslo, fra selve Nordmarka, og de opp-
holder seg på denne gudsforlatte øya
i minst ett år av gangen — enten på
radiostasjonen eller på værvarslings-
stasjonen, som begge er bemannet året
rundt.
En af karene jeg traff var Jan Jør-
gensen. Han hadde vært på Bjørnøya
i nesten ett år, og nå gledet han seg
til å komme tilbake til sivilisasjonen
igjen. Han fortalte meg om isbjørn-
fangsten på Bjørnøya vinterstid.
Langt tilbake i tida, i året 1596,
oppdaget Willem Barents og hans hol-
landske ekspedisjon en hittil ukjent
øy i Nordishavet, og det var der de
drepte sin første isbjørn.
Til minne om denne bjørnen fikk
øya navnet „Bjørnøya", og siden den
gang har de få som fra tid til annen
har oppholdt seg på øya drevet med
fangst av isbjørn om vinteren. Isbjør-
nen kommer ikke så langt sørvest om
sommeren, da foretrekker den å holde
seg til sørøstkysten av Spitsbergen,
rundt Hopen eller ved Kong Karls
land.
Wille Urdal fra Tromsø viste meg
den selvskuddkassen som karene på
Bjørnøya Radio bruker til å fange is-
bjørn med. Konstrukjonen virker me-
get primitiv, og besto av en trekasse
på et stativ med åte av selkjøtt. Når
bjørnen forsøker å få tak i åten, går
selskuddet av, treffer den i skallen og
dreper den øyoblikkelig.
På en selskuddkasse pleier de å få
8 bjørner i løpet av vinteren, med
sist vinter var fangsten bedre enn
vanlig — ikke mindre enn 17 bjørner
ble skutt.
De fleste av karene jeg traff var
nylig kommet til Bjørnøya, og havde
bare vært der et par uker. De hadde
så vidt begynt å „sone sin dom", om
man kan si det slik!
Jeg ble vist rundt i den bekvemme
boligen, i den koselige stuen hvor vel-
brukte bøker og magasiner var en vik-
tig del av inventaret. Her skal ingen
få komme med den forslitte frasen —
„Jeg får aldri TID til å lese!"
Karene på Bjørnøya har tid — dager
og uker av tid — for det er lite å ta
seg til når de ikke er på vakt.
Hve er det så de leser?
På forespørsel fikk jeg opplyst at
i de første månedene der oppe leser
de BØKER — men i de siste månede-
ne sitter de helst, og biar i gamle pin-
up magasiner!
De kjenner sikkert til disse spørre-
programmene som begynnner slik —
„Hvis De var skipbrudden på en øde
øy, hva ville De helst ha med Dem?"
Personlig har jeg alltid tenkt at det
jeg helst ville ha med var en første-
klasses kokk.
Så jeg var spent på hvordan karene
på Bjørnøya hadde det i så må te. Bo-
ligen har et godt og stort kjøkken, og
kokken lot til å kunne sine kunster.
De karene som var i hans varetekt
så alle friske og sterke ut, og jeg var
forbauset over å se at de også hadde
fersk vielk den dagen jeg var der —
fra Tromsøsund Meieri. Kokken ville
gjerne at vi skulle bli med for så sma-
ke på resultatet av hans anstrengelser
men da han lot til å være være opp-
tatt med å lage noe som trengte lang
tid, måtte vi dessverre si nei takk da
vi skulle videre.
Jeg var med på en såkalt „Arctic
Discovery Tour" med Norsel, og Bjørn-
øya var det første plassen vår lille
gruppe gikk i land. Det er ikke mye
å se på øya, og de som holder til der
oppe må bli temmelig lei av å se på
det lille som er.
Det ligger et vrak av et tysk fly fra
krigens dager. Flykroppen ligger over
åtti meter fra det stedet vingene ble
slitt av — som et taust minne om kri-
gens meningsløshet.
Og nede ved klippene, hvor bølgene
fra et av de kaldeste hav i verden bry-
ter innover — ligger det minste og
mest ensomme gravsted jeg noensinne
har sett. Et enkelt kors med en hode-
skalle foran. Hvem som enn måtte
ligge der, var langt hjemmefra da hans
time kom.
Fra dette minne om døden ble vi
brått vekket til minne om liv av en
måse som forsøkte å beskytte ungene
sine. De lå skjult i et rede mellom stei-
nene — så god skjult at ingen av oss
så dem før moren begynte å fly lavt
over hodene på oss for å jage oss nær-
mere over hodene våre, til slutte så
lavt at hun til og med hakket en av
karene i hodet, og sendte ham avsted
i en viss fart. Karene på Bjørnøya
har utmerket anledning til å studere
fugle- og dyrelivet på nært hold, og
de har sjansen til å gjøre uvanlige og
interessante observasjoner som vi an-
dre sjelden får se. Det var like før vi
skulle dra fra Bjørnøya at jeg traff
Ola Guldberg-Hansen.
Skipet vårt lå for anker utenfor, og
kaptein Torgerson var sammen med
oss på land.
Han hadde allerede signalisert til
mannskapet ombord at de skulle sen-
de robåten på land for å hente oss.
Han sto nede i fjæra og svingte jak-
ken over hodet, og kort tid etterpå
kom robåten innover.
Jeg tenkte på hvor lett det var for
oss å forlate øya, så mye enklere enn
for dem som måtte bli igjen på stasjo-
nen.
Robåten lå allerede i fjærsteinene,
og den første gruppen var i ferd med
å gå ombord, da jeg kom til å se opp
og ble vitne til et selsomt syn.
Langs stranden mellom radiostasjo-
nen og der vi stod kom enn virkelig
kjempe av en mann løpende mot oss i
fullt firsprang. Da han kom nærmere,
gispet han ut „En jente — en jente —
jeg hører at det er en jente på øya!
Hvor er hun?"
Jeg trakk med anorakkhetten som
skjulte ansiktet mitt, og sa, „Her er
hun!"
Det er vanskelig å si om han ble
mer forbauset over å se meg enn jeg
over å se ham.
Han hadde øyensynlig hattt vakt
natten i vorveien, og han hadde sovet
mens vi var på besøk på stasjonenen.
I over et år hadde han vært på en
annen gudsforlatt øy, nemlig Jan
Mayen, utenfor kysten av Øst-Grøn-
land. Nå var han blitt overført til
Bjørnøya — for enda å være isolert
fra utenverdenen. En jenta var en
sjeldenhet for ham, og det var nesten
ikke til å tro at det skulle være en'^o
jenta på Bjørnøya akkurat nå.
Enda verre var det at han hadde
sovet mens hun var det.
Så nå sto han der og stirret på meg
i største undring — og jeg stirret til-
bake på samme måte!
Hva som virkelig gjorde inntryk på
meg var utseendet. På over et år hadde
Ola hverken barbert seg eller klippet
håret — og det var nå vokset til en
imponerende lengde! Da håret stadig
falt ned i øyene på ham, hadde han
bundet det fast på toppen av hodet
med hyssing.
Dessuten var Ola omtrent 2 meter
høy — og nesten like bred, særlig når
han strakte ut de lange, sterke og
muskuløse armene. Jeg teknte for meg
selv, „For en viking! For en nord-
boer!“ Den første båtlasten var dratt
avsted uten meg — og Ola og jeg sto
og giodde på hverandre en stund —
til stor fornøyelse for både hans ven-
ner og mine!
Da vi var kommet oss etter vår
gjensidige forundring, spurte jeg ham
hvor han kom fra, og han svarte
„Noi-dmarka".
Dette er virkelig en kar som liker
et hårdt liv. Selv hjemme, fortalte
han meg, bor han på en plass så langt
fra alfarveien at han må gå 18 km
til fots til nærmeste bussholdeplass.
Han hadde allerede vært 12 måne-
der på én ensom øy for nå å skulle
tilbringe 12 måneder til på en annen.
Det er tydelig at han er skåret av
samme virke som de gamle vikinger.
Han var en meget interessant kar
å snakke med, og jeg fikk inntrykk
av at vi kunne hatt mange emner å
diskutere.
Han lot til å tenke på det samme,
for han hadde liten lyst til at jeg
skulle forlate Bjørnøya.
„Bli her en stund!" sa han.
„Du kunne ta en masse interessante
bilder her — av fugler, — sel — og
kansje til og med av isbjørn!"
„Når kommer neste båt som jeg kan
reise videre med?" spurgte jeg.
„Tja — til neste år, skulle jeg tro!"
Det var synd.
Dessverre måtte jeg nå gå ombord
i robåten som var kommet for å hente
resten av vår gruppe, og si farvel til
Ola og de andre karene på Bjørnøya
Radio.
Møtet med dem hadde gjort et stort
inntryk på oss. Dag ut og dag inn ut-
fører disse karene et hårdt og ansvars-
fult arbeid, under hårde og vanskelige
forhold.
Denne artikkelen er bare et lite for-
søk på å yte dem den honnør de så
rikelig har fortjent.
LEJ EN BIL HOS BUKKEHAVE
Vi har en ny bil til Dem når De kommer på ferie. Ligegyldigt hvor
De lander. F. eks. Anglia eller Morris de Luxe fra 200,— kr. om ugen. De
kan hos os leje bil med fri kilometer. Alle vore vogne er fuldt forsikrede
til kørsel i Europa. — Eller vi kan sælge Dem en ny eller brugt bil på
grænseplader til fordelagtige priser f. eks. VW Folkevogn til 8900,—, Cor-
tine de Luxe kr 10.000,—, Escort kr. 9300,— eller Volvo Amazone fra
12.800,—, vi har også fine sportsvogne. Skriv og fortæl om Deres kørsels-
behov og De får omgående, pr. airmail, et fint tilbud.
CHR. BUKKEHAVE & SØN
Lerchesvej 11. P. O. Box 140, Svendborg, Danmark.
Tlf. (09) 2114 57, flere linier. Turistudlejning gennem mere end 40 år.
FORD - SÅ SCAN I ADAM
NU KAN VI LEVERE 1969 MODELLERNE!
FORD 12M
2-Dørs Kr. 10.100,00
4-Dørs Kr. 10.400,00
Turnier Kr. 10.800,00
4-cyl. 1500S, 80 HK
med bundgear

- v,_ »di

FORD 17M
2-Dørs Kr. 12.100,00
4-Dørs Kr. 12.300,00
Turnier Kr. 13.100,00
4-cyl. 1700S, 90 HK
med bundgear
FORD 20M
2-Dørs Kr. 13.200,00
4-Dørs Kr. 13.500,00
6-cyl. 2000S, 113 HK
med bundgear,
FORD 20MXL6cvl 23008 126 HK
med bundgear
2-Dørs Kr. 14.800,00
4-Dørs Kr. 15.000,00
ESCORT 1100
4-cyl. 1100 cm3, 53 HK
med bundgear
CORTINA 1300
2-Dørs Kr. 9.300,00
Station car Kr. 10.400,00
Varevogn Kr. 9.000,00
med bundgear
2-Dørs Kr. 10,200,00
4-Dørs Kr: 10.600,00
Stationcar Kr. 1 2.300,00 (~Z.
Med 1 600 motor 5
2-Dørs Kr. 10.600,00^

m
TRANSIT BUS - 12 SÆDER
TRANSIT BUS - 14 SÆDER
4-cyl. 1 663 cm3,
73 HK med
bundgear Kr. 17.200,00
4-cyl. 1996 cm3,
86 HK med
bundgear Kr. 21.700,00
Skriv efter brochure, priser og nærmere oplysninger
om de vogne i Fords store program, DE er inter-
esseret i. De vil få omgående svar på Deres hen-
vendelse. Referer venligst til herr repr. Kurt Molge.
Vi sælger gerne med 35% i udbetaling og resten
over 1 8 måneder.
}CAhllADAM
W DANMARKS STØRSTE F0RD-F0RHANDLER
H. C. ANDERSENS BOULEVARD, KBH. V - TELEGRAMADR. SCANIADAM
TRANSIT 1100
Varevogn, lasteevne: 1100 kg
Kr. 13.900,00
Med standard lad, lasteevne: 1100 kg
Kr. 13.900,00
TRANSIT 1750
Varevogn, lasteevne: 1750 kg
Kr. 19.650,00
Med standard lad, lasteevne: 1750 kg
Kr. 19.000,00
HUSK OGSÅ FORDS STORE LASTVOGNSPROGRAM
FORD - SÅ SCAN I ADAM
*■
12