Atuagagdliutit

Árgangur
Tölublað

Atuagagdliutit - 30.07.1996, Blaðsíða 9

Atuagagdliutit - 30.07.1996, Blaðsíða 9
Nr. 58 • 1996 9 ^tfccap'a^'c/éc'a £/£ GRØNLANDSPOSTEN Sungiusaasut suliassaqaqaat Aanaartoorsimasut sungiusakkaminnik ataavartitsinissaannut sungiusaasut piffissaqanngillat NUUK(KKL) - Qaratsamik- kut aanaartoorsimasut timi- mikkut sungiusakkaminnik ataavartitsinissaat anguniarlu- gu Dronning Ingrid-ip Nap- parsimmaviani timikkut su- ngiusaasarfimmi sungiusaa- sut suliaq ingerlakkunnaar- paat piffissarujussuaq ataa- vartitsinermut atortaramikku. - Qaratsamigut aanaartoor- simasoq napparsimaleqqaar- nerani misissornera naam- massippat sungiusaaneq aal- lartittarpoq, Dronning Ingrid- ip Napparsimmaviani timik- kut sungiusaasoq Berti E. Chemnitz oqarpoq. - Aanaartoorsimasoq su- ngiusameqartarpoq qaamma- tip ataatsip imaluunniit ukiup affaata ingerlanerani, apeqqu- taalluni qanoq sungiusagas- saatiginersoq. ' Sungiusameqartut qaratsa- mikkut aanaartoorsimasut i- maluunniit allatigut timimik- kut innarluuteqalersimasut sungiusartinneqamerminni a- ngusaat ataavartinneqartari- aqarput sanngiilleqqinnissaat pinaveersaarniarlugu. Suliap ingerlakkunnaarnera uggor- nartuuvoq, taamaattumillu a- migaatigaarput innarluuteqa- lersimasut Sana-mit angerla- reemerisigut, napparsimave- qarfiut avataanit kommunit, Isumaginninnermillu Pisor- taqarfimmit sungiusarneqar- tuamissaannut periarfissiinis- saat. Sungiusartuassapput 1993-imi pisortanut isuma- qatigiinniarnermut atatillugu timikkut sungiusaasut sulle- rissaasullu, tassa ergoterapeu- tillu ulluinnarni atugaat eq- qartomeqarput. - Timimikkut sungiusaasu- nit sullerissaasunillu piuma- saqaataagaluarpoq sulinitsin- ni atukkavut misissomeqassa- sut, piumasaqaammullu ata- tillugu eqqartorneqarpoq in- narluutillit ataatsimut isigalu- git qanoq piffissamik atuisar- tiginersut. - Maannamulli ajoraluartu- mik tamanna misissuiffigi- neqanngilaq, Berti E. Chem- nitz oqarpoq. - Uggornaqaaq uagut su- ngiusaasut piffissarujussuaq nukipparujussuillu sungiusaa- nermut atoreerlugit sungiu- sakkatta ulluinnarni periaat- sit, inunnut ajoquteqanngitsu- nut suunngitsututut isigine- qarsinnaasut, assersuutigalu- gu nammineq atisaajameq a- tisalersomerlu sungiusakkatta ilikkareerpatigit sungiusartu- ameqanngikkunik ilikkakka- tik annaassavaat. Pilersaarusiorput Nuup Kommunea ulluunerani utoqqaat ornittagaata »Ava- lequt«-ip saniatigut Timaani sullissivissamik pilersaarut- eqarpoq utoqqaat innarluutil- lillu sullinneqarnerat anner- tusarniarlugu Nuussuarmi Attartup Timaani. - Nuup Kommunea maan- nakkut pilersaarusiorpoq utoqqamut qitiusumik sullis- sivissamik, Nuup Kommune- ani inunnik isumaginninner- mik ataatsimiititaliami siulit- taasup tullia Laannguaq Lyn- ge oqarpoq. - Sullissivissaq kommunal- bestyrelsemit akuerineqareer- poq immikkoortorlu siulleq 1998-imi atulissaaq. Sullissi- vissamut atatillugu qaratsa- mikkut aanaartoorsimasut u- toqqaallu timaasa noqaralut- tuinnannginnissaat anguniar- lugu, sullerissaasumik, timi- mikkullu sungiusaasumik a- torfinitsitsinissarput aamma pilersaarummut ilaavoq. Maannakkut Nuup Kom- munea sullerissaasumik ataat- simik sulisoqarpoq, taassu- malu sammisai amerlapput meeqqanik sungiusaasarluni, aanaartoorsimasut allatullu innarluuteqalersimasut anger- larsimaffiini aamma ikiuut- tarpoq angerlarsimaffiit in- narluutilinnut naleqqussarnis- saannut siunnersuisarluni. - Qaratsamikkut aanaar- toorsimasut pisariaqartittar- paat ullut tamaasa eqaarsaar- tinneqamissaq, sungiusaasu- milli ataasiinnarmik suliso- qarluta tamaasa angumeriu- minaatsittarpavut, Laannguaq Lynge oqarpoq. Ataqatigiissaariniarput Kisianni periarfissatut maannakkut »Pilutaq«, »Ava- lequt« aammalu Attartup Ti- maani utoqqaat qitiusumik sullivissaanni sungiusaasar- nerit ingerlateqqinniarneqar- put. Utoqqamut isumaginnin- nerup ikaarsaariaiTiani kom- muni suleqatigiissitanik arla- linnik pilersitsivoq ilaatigut utoqqaat, innarluutillit qara- tsamikkullu aanaartoorsima- sut eqqarsaatigalugit. Suleqatigiissitaq maannak- kut atuuttoq eqatalaarluni i- ngerlavoq ataqatigiissaaris- oqartariaqalerporlu peqqis- saasut angerlarsimaffinnut pulaartartut, angerlarsimaf- fimmi ikiortit, kommunemilu utoqqalinersialeriffik anner- tunerusumik suleqatigiittari- aqarmata utoqqaq innarluuti- lilluunniit ataaseq pillugu, Laannguaq Lynge naggasii- voq. Suleqatigiissitat ilaannit siunnersuuteqartoqarniarpoq suliassat assigiinngitsut akor- nanni killeqartitaasameq qaa- ngemeqartariaqartoq, eqqar- saatigineqarporlu peqqissaa- sut angerlarsimaffinnut pu- laartartut, hjemmesygeplejer- skit, kommunemit siunissami ingerlanneqalissasut. Nuup Kommunea timikkut sungiusaasartumik ullup affaa sulisussamik qangali inuttas- sarsioraluarpoq iluatsinngi- tsumik. - Amigaatigaarput napparsimaviup avataanit innarluuteqalersimasut sungiusartinneqartuarnissaannut periarfissiisoqarnissaa, Berti E. Chemnitz oqarpoq. - Der mangler tilbud fra kommunerne og socialdirektoratet om genoptræning efter at patienten er kommet hjem, siger Berti E. Chemnitz. Fysioterapeuterne har meget at lave Fysioterapeuterne har ikke tid til opfølgning af genoptrænede hjerneblødningsramte Aanaartoorsimasoq sungiusarneqartarpoq qaammatip ataatsip imaluunniit ukiup affaata ingerlanerani. Genoptræning med hjerneblødningsramte og handicappede patienter kan vare fra en til seks måneder. NUUK(KKL) - Fysioterapien på Dronning Ingrids Hospital er holdt op med at følge op efter genoptræningen af hjer- neblødningsramte, fordi der ikke er ressourcer til arbejdet. - Vi starter med selve gen- optræningen, når vi har un- dersøgt og fundet ud af, hvil- ken form for genoptræning den enkelte patient har behov for, siger fysioterapeut på Dronning Ingrids Hospital, Berti E. Chemitz. - Genoptræningen med hjemeblødningsramte og han- dicappede patienter kan vare fra en til seks måneder alt efter, hvor stort behovet er for den enkelte. - Det er nødven- digt, at patienten får fulgt op på genoptræningen for at undgå at blive svag igen. Det er ærgerligt, at arbejdet med opfølgning af de genoptræne- de patienter er stoppet, og derfor mangler der fra kom- munerne og fra socialdirekto- ratet tilbud om genoptræning, efter at patienten er kommet hjem. Opfølgning er vigtig I 1993 drøftedes fy sio- og ergoterapeuters arbejdsvilkår i forbindelse med overens- komstforhandlingerne. - Det var et krav fra fysio- og ergoterapeuterne, at vore arbejdsvilkår blev undersøgt for at klarlægge, hvor megen tid der bliver brugt til genop- træning af handicappede pati- enter. - Desværre er der indtil nu ikke gjort noget ved det, siger Berti E. Chemnitz. - Vi bruger en masse tid og energi på genoptræning, og derfor er det ærgerligt, at der ikke følges op efter genoptræ- ningen. Det vi genoptræner patienter med, er dagligdags rutiner, som raske mennesker ikke anser for noget særligt, såsom selv at knappe sit tøj og knappe op. Når patienterne har lært de ting igen, glemmer de dem ved, at det ikke følges op. Planerigang Udover det kommunale æl- dredaghjem »Avalequt« har Nuup Kommunea planer om at igangsætte et ældrecenter i Attartup Timaa på Nuussuaq. - Nuup Kommuneas plan om det kommende ældrecen- ter er blevet godkendt af kom- munalbestyrelsen, og første etape forventes at være færdig og komme i brug i 1998, siger næstformand i Nuup Kom- muneas socialudvalg, Laan- nguaq Lynge. - For at undgå krampean- fald hos de ældre og handi- cappede er det med i vore pla- ner at ansætte en ergo- og fysioterapeut til det nye ældrecenter. For øjeblikket er der i Nuup Kommunea ansat en ergotera- peut, men hun har mange ar- bejdsopgaver så som at gen- optræne bøm og rådgive ved indretning af de hjemeblød- ningsramtes og andre handi- cappedes boliger. - Mennesker, der er ramt af hjerneblødning har behov for hver dag at blive genop- trænet, men det kan være svært at nå det hele med kun en ergoterapeut, siger Laan- nguaq Lynge. Koordination - Men det er tanken, at genop- træning er med på program- met i »Avalequt«, »Pilutaq« og i det nye ældrecenter i At- tartup Timaa. - Med hensyn til over- gangsordningen indenfor æl- dreforsorgen, har kommunen dannet nogle arbejdsudvalg omkring blandt andet ældre, handicappede og hjemeblød- ningsramte. - Det nuværende udvalg arbejder en smule stift, og der bør i fremtiden være en koordination omkring den enkelte ældre eller handicappede med hen- syn til hjemmehjælp og kom- munens pensionsafdeling, slutter Laannguaq Lynge. Der vil fra et af arbejdsud- valgene komme et forslag om, at den stive arbejdsgang mellem afdelingerne bør slut- te, og det er tanken, at hjem- mesygeplejeordningen skal høre ind under kommunen i fremtiden. Nuup Kommunea har igen- nem længere tid haft et opslag om en ledig halvdagsstilling for en fysioterapeut, men in- gen har søgt om stillingen. (ASS./FOTO:VIVI MØLLER-OLSEN).

x

Atuagagdliutit

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Atuagagdliutit
https://timarit.is/publication/314

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.