Islandske Småskrifter - 01.02.1927, Blaðsíða 8

8
Islandsk Folkelru
for bolingen, og mangen venligbet synte de,
sá lenge ingen la sig ut med dem. Men de var
hevnsyke ogsá, om nogen gikk dem for nær eller
ikke aktet pá deres tale. De hadde lag til á
gjeste folk i dromme og bære frem for dem sine
onsker og varings-ord.
Flyttedagen til alvene er nyárskvelden. Da
ventet folk at mange skulde være pá ferde,
og synte nu sin gjestmildhet pá den máten at
den ene eller den annen av husbondsfolket gikk
frem i doren og sa hoit og tydelig: «Komme de
som komme vil, fare de som fare vil, ménlost for
mig og mine! (Komi þeir sem homa vilja, fari
þeir sem faravilja, mjer og mínum ab meinlausu!.)»
Nogen gik lenger og fór husene rundt, mens
de sa frem hilsnings-ordene.
Mange har sett flytteferdene til alvene. Det
er ikke mere enn 40—50 ár siden, sá vidt som
jeg vet, at en sann-ordet kone pá Vestlandet
sá at folk kom med hesteflokk pá nyárskvelden,
nede pá den trákkete stien som bar hjem til
gárden. De red op for husene og bort til en stor
haug med hamrer fremst, en som kaltes Jcastali
(«kastell») og som gárden har navn efter. Konen
trodde det var ferdefolk og sendte tjenestekarene
sine til á hjelpe dem med á sale av hestene
og finne plass for ferdegodset. Men de grep i
tomme luften, for der var hverken mann eller hest.