Islandske Småskrifter - 01.02.1927, Blaðsíða 10

10
Islandsk Folkctru
er et stort berg som ligger utmed sjoen, stutt
vei fra Olafsvík, og der hadde huldufolket kjop-
stad.
Det er med alvene som med menneskene at
der er stor forskjell pá dem, báde i sinn og skinn.
De allerfleste er lyse og fagre, og har det ander-
ledes stelt enn menneskene i den ting at de oftest
er som de ser ut til, sá at de som er lyse, er gode
ogsá og vil folk vel. Men der finnes alver som
er tunge- av ásyn og svarte i hugen, og som en
skal akte sig vel for, grádige og illvillige som
de er, báde mot fellene sine og mot menne-
skene. Det er den verste plage á fá dem i
grannelaget.
Det er ett som alvene trár efter, og mest de
som er onde av sig ellers ogsá, og det er á fá
tak i folks barn og gi istedenfor dem, ikke sine
egne barn, men heller skrumpne gammel-alver,
som blir knadd sammen til de er pá storrelse
med det barnet som blir stjálet. Slike barn
kaltes byttinger (umskiptingar). De var evne-
lose og blev aldri som andre folk. En mann
som alment blev lioldt for bytting, levde pá
Vestlandet frem pá siste helvten av det nit-
tende hundreáret.
Det hendte ogsá at alvekoner provde á
narre til sig smábarn med á late som om de var
rette moren og lokke dem med en eller annen