Islandske Småskrifter - 01.02.1927, Síða 13

Sje- og valnveller
13
folket; men sagn finnes om «marbendelen» og om
«margygeren» eller «m0yfisken». Disse vætter ser
ut som mennesker til ned pá livet, men der gár
kroppen over i en skjell-kledd spore. De lokker
folk med harpeslátt og farer forlis pá skibene.
Pá sjobotnen bar de staselige haller, med gull
og edelstener, og dit flytter de skibbruddsmenn.
Sagnene som gár om dette, ligner meget det som
i Norderlandene fortelles om «havmænd» og
«havfruer».
Merkeligere er sagnene om ymse dyr, som
skal holde til i sjoen og vatnene.
Sjohyr skiller sig fra andre kyr bare i den
ene ting at de har en blemme fremme pá mulen.
Om det lyktes for nogen á fá hull pá blemmen,
blev sjokyrene ufore til á leve i vatnet og mátte
holde sig pá tort land. Det var ikke sá litet
hell á fá tak i slike kyr, for det var fine dyr,
lykke fulgte dem, og melk flommet av dem.
Stundom gikk de op pá land og gav sig ilag med
landkyrene, og provde alt det de kunde á lokke
dem med sig ut i vatn og sjo. Ofte hadde gje-
teren fanget fullt med á skille dem ut av bo-
lingen og fá stagget sine egne kyr. Det hendte
da sommetider at han hadde hell til á ná
blemmen fremme pá mulen, og fá den -sprengt,
og sá var han et krotter rikere. Et annet rád
til á fá makt over disse dyr var á ta blod av