Islandske Småskrifter - 01.02.1927, Side 19

«Drauger»
19
Et havdyr som det gik ord om, og som det
var lykke á fá tak i, var gullmusen (flœðar-
músin). Hun var full av trolldomskraft og
hadde den natur at hun trakk gods og gull op av
sj'oen; men forst mátte en stjele en mynt fra
fattigfolk og legge under henne, og denne myn-
ten mátte en aldri ta fra henne, for da holdt
hun op med á trekke. Gullmusene var noksá
sjeldsynte her; det var stor vanske med á ná
dem, og ikke mindre vanske med á bli av med
dem. Om en ikke bar sig rett ad, kom der et
vær sá det stod om livet, — annet ondt ogsá.
Sagn blev fortalt om slike vær; de kalltes «muse-
storm».
,,Drauger“ (Draugar).
Dette er det felles navn for alle gjenferd
for «ánder», for gjengangere, og for dodninger
som vekkes op og sendes til de levende.
Det er sikkert almindelig hos alle folk at men-
neskene mener de dode kan vise sig eller pá
annen máte gi tilkjenne at de er nær. Men jeg
vet ikke, om nogen andre enn vi islendinger har
gjort som trollkvinnene i det gamle testamente
og vakt op dode. Her i landet hendte det titt
og ofte, og det ned i det 19. árhundre, at folk
manet frem dodninger og slapp dem los pá sine
uvenner. Nu er det gátt av bruk, og der finnes