Islandske Småskrifter - 01.02.1927, Síða 22

22
Islandsk Folkelru
draugen var ellers páferde bygdene rundt,
for ætten som han fulgte, var mannsterk og spredt
over alle fjerdinger i landet.
Somme folk var sá dyktige at det var nok
for dem á fá tak i et ribben eller i overste nakke-
hvirvlen av en mann, sá kunde de lage en hel
draug av det. Men slike drauger var ikke sá
holdbare som andre: om en fikk knivs-egg i dem,
sá det skar til benet, var det ute med dem.
Det var ogsá skikk á vekke op dyr og sette
makt i dem, sá de kunde brukes som sendingar.
Bn slik «sending», navngjeten her i landet, heter
«Porgeirsboli» (Torgeirsoksen). Han blev tatt
pá slagteplassen, nettop som de var ferdige
med á flá ham til ned pá bakskrotten. Derfor
drar han ráblaute huden efter sig. Han rauter
stygt, sá det hores lange veier. Nu má «Tor-
geirsoksen» være gammel og sliten; men jeg har
da kjent en kone som var viss pá at hun hadde
sett ham, og ennu lever der folk som har liort
rautingen av ham.
Selvsagt var det ingen som var glad for á
fá disse «sendingene», og alle stundet efter á
bli av med dem. Der fantes de folk som var sá
kyndige, at «sendingen» váget sig ikke pá dem;
de brukte á vise ham tilbake til den mann som
hadde sendt ham, og da kunde han bli til den verste
folge-ánd for denne mannen og for hele ætten hans.