Islandske Småskrifter - 01.02.1927, Page 27

Islandske Småskrifter - 01.02.1927, Page 27
(iDraugen 27 á spille en slátt eller to, slike som de hadde elsket i levende live; eller ogsá tok de selv tonen og stemte i med sine kjæreste viser. Slik var det med en mann som druknet utenfor Yestlandet ved midten av det forrige hundreáret: ofte horte folk at han sang en vise som det hadde vært hans vane á synge for vennene sine. Denne mannen hadde vært en stor sanger, og de som horte visen, kunde godt kjenne igjen rosten hans. Det slog aldri feil at det varslet forlis, hver gang han lot hore fra sig. Her i landet har det sig sá, at det er vanske- lig for ferdemenn á komme frem, báde pá sjo og land. Ennu verre var det for i tiden, da lite eller ingenting blev gjort for á trygge samferdslen. Da var ulykker ingen sjeldenhet; folk druknet i elvene eller falt gjennem isen, «blev ute» i mark der det var lett á gá sig vill, rapet -ned fra berg eller omkom pá annen vis. De som mistet sine kjære ved slike ulykker, blev da stundom sá harme at de sa frem det onsket, at flere skulde miste livet pá disse steder: drukne i denne elven eller «bli ute» pá denne heien, rape ned fra dette berget eller falle gjennem isen i en bestemt fjord. Tallet pá dem som slik skulde omkomme, var oftest bunnet til tyve.1 Jeg vet om mange vanske-veier, hvor sagnet 1 Tyve mennesker skulde omkomme.

x

Islandske Småskrifter

Direct Links

If you want to link to this newspaper/magazine, please use these links:

Link to this newspaper/magazine: Islandske Småskrifter
https://timarit.is/publication/1365

Link to this issue:

Link to this page:

Link to this article:

Please do not link directly to images or PDFs on Timarit.is as such URLs may change without warning. Please use the URLs provided above for linking to the website.