Islandske Småskrifter - 01.02.1927, Blaðsíða 35

Fugler og landdyr
35
Fugler og landdyr.
I et land som er sá fámennt og tynnbygd
som várt, blir det ikke meget som bryter hver-
dagsroen, og derfor er det ikke á undres pá
om tenksomme folk bar gitt noie akt pá buskapen
sin og heimedyrene sine og pá vanene deres.
Likesá, om folk har merket sig vanene til de
fá villdyr-slag og fugle-slag som iinnes her i
landet, og har tatt varsler av dem for været, for
gjesters komme og mere.
Dessuten har vár folketru skapt sig somme
underiige dyr, som visst stár utenfor og over
all naturhistorie, eller har tillagt dyrene váre
ymse evner, som ingen lenger mener at de har.
Ravnen kan kalles vár nasjonalfugl. De forste
ramsene som islandske barn lærer sig, er om
«Krummi (ravnen) i vinduet», som ber om en
matbit mot hungeren og betaler for sig med á
fortelle nytt. Det var godt á ha ham, sá vide
som han floi og sá glogg som han var, dentid
det ennu var lite med reiser og ingen «sime»
(traad: telegraf eller telefon, rit-sími eller tal-
sími). Og folk var sá lærde i de dager, at det
hendte ikke sjeklen de skjonte fuglemál.
«Krummi» sa ifra, om nogen av bolingen lá
dod i hagen, og da gav bonden ham det ene oiet
pá dyret; det var smulen han fikk for frasagn.