Islandske Småskrifter - 01.04.1927, Blaðsíða 10

10
Islancls litteratur
stivt og danskfarvet sprog. Og nár talen er
om den islandske tunges vilkár i det 18. ár-
hundre, gjelder det oftest dette embedstnanns-
mál, enda det sprog bondene talte, var báde
renere og rikere enn det som kom frem i de
trykte boker. Den utenlandske «oplysnings»-
bolge hadde stor del i bedringen av folkets
kár, og gjennem á oke menigmanns ltunnska-
per forberedte den en utvikling innenfor det
litterære liv. Men deris direkte betydning for
litteraturen blev ilrke stor, dertil badde den
eldre litteratur for meget á si. Selv en mann
som justitiarius Magnus Stepbensen (d. 1833)
— i flere máter landets forste mann i tiden
omkring árhundre-skiftet — koinmer aldri til
á ove nogen dyptgáende innflytelse. llan er
báde kunnskapsrik, ivrig og virksom, ban bar
rádigbeten over landets eneste trykkeri, men det
skorter bam pá nær foling med det folkelige,
ban er formeget forstandsmenneske og har
ofte báde det eldste og det yngste slektledd
imot sig.
Til all lykke badde Island ogsá forere
som forente den utenlandske samtids kultur
med kjærlighet til nasjonaliteten, sproget og
litteraturen. Bn slik mann var vice-lagmannen
Eggert Olafsson (1726—68), skaperen av op-
lysnings-bevegelsen mellem islendingene. Eg-