Islandske Småskrifter - 01.04.1927, Síða 28

28
Islands litteratur
diktning, som gav folk nye utsyn og litt efter
litt skafEet sig plass pá bekostning av rimerne.
Men tross dette har de ennu ikke mistet all
popularitet; og det kan godt hende at de
kommer til á reise sig igjen i endret skik-
kelse.
Eftersom árhundret skred frein, sá det ut
til á bli slutt med bondenes skapende andel
i litteraturen. De fleste hándskrifter kom
efterhvert til Reykjavik, og selvstendig historie-
skrivning blev en vanskelig sak pá lands-
bygden. I diktningen falt kappestriden med
de akademisk dannede ennu vanskeligere. De
store utenlandske forfattere, som hadde hatt
befruktende innflytelse pá alle de diktere i
det 19. árhundre som er nevnt lier foran,
var en lukket bok for menigmann. Om bon-
dene diktet med Jónas og Steingrímur som
forbilleder, vilde det lett bli som skyggen av
en skygge.
TJnder dette kritiske tidsskifte levde Hjál-
mar Jónsson fra Bóla (1796—1875) — vanligvis
kalt Bólu-Hjálmar, den mektigste dikter-
skikkelse pá Island efter Egil Skallagrimsson.
Aldri har vel skjebnemaktene slátt sig slik
sammen om á kvele det fodte geni som i
hans livshistorie. Tre dager gammel blir
han báret med pá tiggergang, en fattigkone