Islandske Småskrifter - 01.04.1927, Blaðsíða 29

Bólu-Hjálmar
29
tar ham til sig for sælebots skyld, han vokser
op i fullkommen vankundighet, blir tidlig gift
og fár mange barn á sorge for, han oder tid
og krefter pá endelos kamp mot fattigaommen
og pá trette med sine sambygdinger, som ikke
kunde tilgi ham at han «aldri holdt kjeft».
Han sloser sin begavelse bort i beske 'spotte-
vers og satirer. En eneste gang i hele sitt liv
moter han sin ándelige likemann: han besoker
Bjarni Thorarensen. Men Hjálmar kommer
til Bjarni, anklaget for tyveri og ildspásettelse,
og fár en kjolig mottagelse hos den strenge
amtmann. —• Islendingene pleier á si: Bjarni
og Jónas, Breiðfjörð og Hjálmar. I grunnen
er der meget storre slektskap mellem Bjarni
og Hjálmar, Jónas og Breiðfjörð. Men onde
diser hadde stelt det slik at de som var fodt
til á være brodre, stod altfor langt fra hver-
andre i kultur; derfor blev der ikke annet enn
ondt mellem dem.
Hjálmar fikk sitte i samme kár, helt til
han dode. I sine siste ár kom lian atter halvt
pá tiggergang, slet med nod og sykdom, og
dode i et hus som var eslet sauer og ikke follr.
Men han, som ingen utdannelse hadde fátt i
ungdommen, vedblev á vokse i kraft og i
kunstnerisk skjonn til det siste. Yed lOOOárs-
festen i 1874 skrev han et merkelig dikt, det