Islandske Småskrifter - 01.04.1927, Blaðsíða 32

32
Islands litteratur
de akademisk dannede. Det er en lang liisto-
rie, og den skal ikke skrives her. Men beve-
gelsens nedslag i litteraturen krever nogen ord.
Þorgils gjallandi gav senere ut en roman
og en samling fortellinger om dyr, de ypper-
lige Dýrasögur. Det lyktes ham á finne. sitt
eget, á fri sitt sprog av den utenlandske inn-
flytelse og bli helt selvstendig. Han var ennu
i utvikling da han dode, 65 ár gammel.
Mellem de mange bondediktere som stár
pá linje med Þorgils, kan jeg bare nevne en
eneste, Guðmundur Friðjónsson (f. 1869). Han
er en fattig mann, som alle sine dager har
bodd pá samme gárd nordpá ved havet, det
meste av tiden som einyrlci1 og med stor
barneflokk. Takk være eii ukuelig energi har
han fátt skrevet mange boker — fortellinger,
dikt, avhandlinger — og skaffet sig anseelse
og anerkjennelse, enda han nok har hatt á
kjempe ikke bare med vanskelige kár, men
ogsá med streng kritikk. Hans stil er kraftig
og levende, men ofte litt sokt. Mange av
hans bygdelivsskildringer er forsterangs; og
hans snevre synskrets og ensidighet i opfat-
ning, en folge av hans livskár, gjor hans bo-
ker psykologisk merkelige.
Nær i slekt med disse nordlandske bonde-
1 Uteu tjenerhjelp.