Islandske Småskrifter - 01.04.1927, Blaðsíða 38

38
Islancls litteratur
Guðmundur Friöjonsson — nevnt her oven-
for — regnes til den realistiske retning. Hit
horer enn videre presten Jónas Jónasson (1850
—1917), som har gitt ut samtidsskildringer
og noveller med emne fra svunne árhun-
drer, arbeider hvor en noksá sterk pessimisme
kommer til orde. Meget virksom var Guð-
mundur Magnússon (forfatternavn: Jón Trausti,
1873—1918), typograf i Eeykjavik og en mann
som skyldte sig selv sin utdannelse. Han skrev
skuespill og vers, men popularitet vant han
med sine fortellinger — lange og spennende
fortellinger med emne fra eldre og nyere tid.
Han hadde rik fantasi og sikker opfatning,
og lians beretterkunst var ofte levende; men
han forstod iklie á begrense sig, og hans smak
er noksá usikker. Det hindrer ikke at han
har skrevet kapitler og troveller som er virkelig
kunst; og hans fortellinger (især Halla og
Heidarbylið) er verdifulle kilder til kunnslrap
om islandsk folkeliv.
*
Nu má der nevnes et par islandske for-
fattere som har gitt ut sine verker báde pá
dansk og islandsk og dermed har opnádd á
gjore dem videre kjent. Den forste og mer-
keligste er Jóhann Sigurjónsson (1880—1919).