Islandske Småskrifter - 01.04.1927, Blaðsíða 43
Einar Benediktsson
43
emnet glipper, snarere beror det pá at han
tror sproget istand til á uttrykke alt og til-
tenker det en vanskeligere og storre opgave
enn andre. Intet gir et sterkere vidnesbyrd
om det islandske bondefolks kultur, enn det
at denne dype og tungt tilgjengelige dikter,
hvis verker synes skrevet bare for en utvalgt
krets, leses og skattes rundt land og strand.
*
Det kan ikke nektes, til tross for diktere
som Matthías Jochumsson og Einar Benedikts-
son, at den islandske litteratur er idéfattig.
De fleste av váre romaner skildrer et smá-
vokset og enkelt sjelsliv. Ytre vilkár gjor
emner og skikkelser smá, i bokene som i livet.
Verkene behover ikke derfor være dárligere
som kunst, — forholdet blir ailikevel en fare
for litteraturen, ikke minst for sammenhengen
med fortiden. Ti efterhvert kan avstanden bli
for lang fra vár bokverden til tankelivet og
kunstsansen hos d e m som stár under sterk
innflytelse av utenlandsk kultur og diktning.
Skulde dette bli tilfellet, kunde det fore til
uhellsvangre omveltninger; de nye emner kunde
komme til á bryte sig vei gjennem litteraturen
uten á skáne sprog og form: fremmede ord
kunde flokkevis trenge sig inn i sproget, med