Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1991, Page 26
16
visste at det kunne trekke i langdrag med publikasjoner som Jon
Helgason tok hånd om. Imidlertid fikk jeg aldri grunn til å angre på at
jeg valgte å være tillitsfull. Da Norges almenvitenskapelige forsknings-
råd påtok seg halvparten av finansieringen, gikk avtalen i orden,
trykningen kom snart i gang, og jeg har alltid vært glad for den for-
nemme presentasjon avhandlingen fikk i serien.
Lilli Gjerløw, Oslo,
udgiver af bind XXXV-XXXVI, Liturgica Islandica, I. Text, II. Fac-
similes, 1980:
Det må ha vært i slutten av 1950-årene, en regnfull septemberaften i
København. På Det kongelige Bibliotek fant jeg plutselig the missing
link til min doktoravhandling: det latinske forelegget, Decreta Lanfran-
ci, til ett av mine norrøne fragmenter i Riksarkivet i Oslo. Ekstase! Det
blev stengetid, men jeg fikk ta boken på hjemlån. Jeg bodde på Kongen
av Danmark med plysj og palmer fra Ibsens tid, forlengst jevnet med
jorden. Intet landskap kunne være skjønnere enn den våte asfalten i
lykteskimret på Kongens Nytorv!
Fortsettelsen fulgte da avhandlingen, Adoratio C rucis (1961) skulle
trykkes. Jeg viste manus til Jon Helgason. Av sitt hjertes godhet tilbød
han å skrive en kommentar til den norrøne oversettelsen fra Decreta
Lanfranci. Den står på sidene 153-159 i avhandlingen. Det er slikt som
egentlig ikke hender.
Fragmentene av våre liturgiske håndskrifter i det norske Riksarkiv og
i andre norske samlinger var utgangspunktet for mine forskninger. De
rangerte fra 900- til 1500-tallet og kunne holde et menneske beskjefti-
get i en levealder. Den europeiske bakgrunnen? Det blev håndskrift-
studier, især i Paris, Londqn og Oxford. Den skandinaviske? Det blev
en jakt på sammenligningsmateriale fra Reykjavik til Stockholm og
Københavns kongelige Bibliotek, men fremforalt til Det Arnamag-
næanske Institut.
Der blev jeg sterkt opptatt av AM 241a fol., et større psalterfragment
av en egen type. Det var inndelt i femten dekader med bønner efter
hver dekade. Jeg kalte det »The Skålholt Psalter« fordi jeg mente ho-
vedhåndskriftet kunne lokaliseres til Skålholt bispestol. Det kunne
suppleres med en hærskare mindre fragmenter fra Reykjavik og
København; det var to i Oslo, ett i Stockholm.