Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1991, Page 27

17
Men bennene efter ps. 30 og ps. 140 manglet fremdeles da jeg
høsten 1963 holdt et mini-foredrag om »The Skålhalt Psalter« på the
Fourth International Conference on Patristic Studies i Oxford. Ingen
af de store lærde kunne peke på noe forelegg.
I årene som fulgte blev andre fragmenter bearbeidet, og boken svul-
met. Det var vel henimot 1970 jeg fikk vite at jokeren i overleveringen
av »The Skålholt Psalter« var Arne Magnusson. På sine eldre dager
hadde han »slaktet« endel psalterhåndskrifter og fragmenter og i alle
fail delvis brukt dem til omslag på Arnamagnæanske håndskrifter,
delvis til inbindingsmateriale av sitt private bibliotek. Men som den
antikvar han var, noterte han først håndskriftenes proveniens, og tok
avskrift av alle tekster som ikke hørte til selve salmetekstene. Der fantes
omsider de to bennene efter ps. 30 og ps. 140; psalteret var komplett.
Og manus måtte revideres.
I 1976 var utgaven igjen på tapetet. Men da var jeg så dypt opptatt
med utgiverarbeide hjemme at det igjen blev en lang utsettelse. Boken
utkom først i 1980, og da hadde den svulmet så meget at tittelen blev
Liturgica Islandica (Bibi. Arnamagn. XXXV-XXXVI), og »The Skålholt
Psalter« var blitt til bokens kapitel X, »The Pater Noster Psalter. A Psal-
ter of Fifteen Divisions Used in the Scandinavian North«. Jeg mente å
kunne påvise at det femtendelte psalteret i senmiddelalderlige island-
ske kilder blev kalt Pater Noster-psalteret. Boken skulle vært dedisert til
Jon Helgason som den er det i mitt hjerte.
I syv år har boken nu vært ute i den store verden uten at noe
europeisk forelegg har åpenbart sig. Men på hjemlig grunn har den
slått sprekker. Det gjelder min første store kjærlighet, AM 241a fol.
med familie, »The Skålholt Psalter«. Kunne det kalies »Scandinavian«?
Intet dansk fragment er funnet. Og det ene svenske fragmentet, det
vakreste av dem alle, har Gu&bjorg Kristjånsdottir identifisert som et
islandsk håndskrift, skrevet av den første Stjornskriver. Kan de to nor-
ske, som Stefån Karlsson formoder, være kommet fra Island til
Norge?
De eldste islandske og norske fragmentene må behandles som indi-
vider. Den første milepæl i liturgihistorien er Nidaros-ordinariet fra
begynnelsen av 1200-tallet, Ordo Nidrosiensis Ecclesiae (utg. 1968), som
er overlevert takket være islandske skrivere. Den neste er de trykte
liturgiske bøkene, Missale og Breviarium Nidrosiense (1519) med 300
års tilvekst.