Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1991, Síða 184
170
Regelen for bruken av r og r i k og 1836 kan mer presist formuleres
slik: I framlyd skrives liten kapital r, ellers brukes r rotunda (2). Over
lave konsonantgrafemer brukes 2 enkelte ganger som forkortingstegn
for ur. I udyd etter konsonant skrives 2 uten svarabhaktivokal. Eksemp-
ler fra 1836: klædnadi r5, liti ri 3, ualldi vi, ddétti v24. Samme forhold
kjennes fra andre håndskrifter. Se f.eks. Bibi. Am. XVI, s. 29, 49, 59
(om 2 i A, B, C).
Det ser ut til at skriverne kan bruke 2 som tegn for ur enten det skrives
over eller etter konsonant. (Se Det arnamagnæanske håndskrift 81 a fol.
(Skålholtsbok yngsta) utg. for Kjeldeskriftfondet. Innledning av Ludvig
Holm-Olsen, Oslo 1986, s. XLVI, og The King’s Mirror, AM 243a fol.
ed. by Ludvig Holm-Olsen, p. 19. Early Icelandic Manuscripts in
Facsimile, Vol. XVII.)
De enkelte grafemer og forkortingstegn har stort sett samme form i k
og i 1836. Av forskjeller kan nevnes at gs underdel er lukket i 1836,
mens den en sjelden gang er mer åpen i k. En klar forskjell er at k
skriver grafemet for vokalisk og konsonantisk i i framlyd som et tretall
med nederste bue under linjen, mens 1836 skriver en j, oftest med
løkke, av og til uten. Viktigere er det at As skrift er større, åpnere og mer
klosset enn skriften på 1836, som er fastere, tettere og mer elegant.
Andre forskjeller kan også nevnes: k har atskillige marginalnouser
skrevet med en annen hånd enn hovedtekstens. De gjentar eller para-
fraserer setninger i teksten. Slike notiser finnes ikke i 1836.
k er ifølge W-N »ret kraftigt beskåret«. Fragmentet måler nå 16 x 13,5
cm. 1836 er visstnok noe beskåret langs sidekantene. Målene er 18 x 13
cm., k har 23 linjer på hver side, 1836 har 27.
Selv om det etter dette er usannsynlig at 1836 og k har hørt til samme
håndskrift, og selv om det ikke er sannsynlig at teksten på de to frag-
mentene er skrevet av samme skriver, tyder likheten mellom skriftbil-
dene på at skriverne har arbeidet i samme miljø, i samme skole,
engang i annen halvdel av 1500-tallet. Det ligger nær å minne om at
W-N nevner den mulighet at avskrifter av Gissur Einarssons oversettel-
se av visdomsbøkene kan være utført som skolearbeider. Avskrivin-
gen »kan være indgået som led i den teologiske undervisning på
præsteskolen i Skålholt«. (Bibi. Am. XVI, s. 97 og 290.) Skriverne av
1836 og k har kanskje hatt samme lærer, og det er to dyktige skrivere
han har utdannet. Særlig har han hatt grunn til å være tilfreds med
skriveren av 1836.