Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1996, Qupperneq 230

218
skrive “her i Bergen” (bl. 36r). Opphavsmannen er sannsynligvis skri-
ver på Bergenhus, og håndskriften tyder på at han er identisk med skri-
veren av et stort skinnbrev datert Bergen 29. juli 1561, utstedt av lag-
mennene i Bergen, Trondheim, Agder og Stavanger.27 Det er et morsomt
sammentreff at blant disse fire lagmennene var to av samtidens fremste
kongesagakjennere, nemlig Mattis Størssøn i Bergen og Jon Simonssøn
i Agder, men det er ingen av de to som har ført brevet i pennen.
Samlingen av brev viser at redaktøren har hatt tilgang til kirkens ar-
kiv, for det ser ut til at de fleste brevene har vært oppbevart der. Etter
brannen i Munkeliv kloster 1536 ble domkapitlets bibliotek flyttet til
Olavsklostret i Vågsbotnen, det såkalte Gråbrødreklostret, som også ble
biskopens residens. I 1561 fikk byadministrasjonen kongelig bevillning
til å benytte et kammer i det samme klostret til byarkivet. Samme år
fikk også lensherren, Erik Rosenkrantz, tillatelse til å benytte ledige
kjellerlokaler i bygningen til arkiv.28 Det ser altså ut til at alle de doku-
menter som er benyttet i samlingen, kan ha vært å finne i samme byg-
ning da boka ble skrevet.
De fleste av brevene under nr. 1 fantes i Bergen domkapittels kopi-
bok.29 Denne kopiboka ble påbegynt av biskop Arne i 1305, og gikk
tapt i 1728, men det meste av innholdet er bevart i avskrift av Arni
Magnusson.30 Det er også en del brev som ikke kan spores til kopiboka,
men som likevel er utstedt i Bergen og har tilknytning til kirken. De, el-
ler noen av dem, kan ha stått i den eldre, tapte kopiboka etter biskop
Narve. Flere av brevene under nr. 1 angår tiende, tre dreier seg spesielt
om tiende fra tyskere og bannsettelse av tyskere på grunn av konflikt
om tiende. Videre er det noen viktige dokumenter som angår konge-
makten.
De fleste latinske brevene under nr. 5 er også fra kopiboka og angår
utenrikspolitiske forhold. Norges konge er den ene part i alle dokumen-
tene unntatt ett, der erkebispen m. fl. tilstår engelske handelsmenn fri-
pass til Bergen.
27 Diplomet finnes i det danske riksarkivet med signaturen D. 9. 1561-2907, nr. 92, men
skal overføres til det norske riksarkivet. Det er ikke utgitt i DN.
28 Knut L. Espelid. “Bergen bys arkiver” i Bergens Historiske Forenings Skrifter nr.
69/70. Bergen 1970, s. 277-78.
29 Se under Capsa Ambrosii pars prima (5) hos Birket Smith. Op. cit., s. 158: “Liber Ec-
clesiæ Cathedralis Bergensis, med adskillige Kongelige og andre Brefue”.
30 Don. var. 1 fol, Barth. E. (IV).