Tíminn - 17.06.1930, Blaðsíða 12
TlMINN
cSsícmb og öttnur íönb
C^ftic (3igur£> 0túíason mag. arí.
[Eftirfarandi greinar rekja í fáum dráttum viðskiíti og menningarsambönd íslendinga við þær þjóðir, sem
fulltrúa eiga á Alþingishátíðinni. Allar greinarnar, að tveim undanteknum, eru á málum viðkomandi erlendra
þjóða. Franska þýðingin er gjörð af Sigurjóni Markússyni stjórnarráðsfulltrúa, latneska þýðingin af Kristni Ár-
mannssyni menntaskólakennara og hollenzka þýðingin af Booth presti í Landakoti. Hinar þýðingarnar hefir höf-
undurinn sjálfur annast]. R i t s t j.
cSeíanb 055 Sœrer>)ar
Færeyingar eru sú þjóð, sem er einna nákomnust oss
íslendingum, bæði að ætterni, máli, menningu, atvinnu-
háttum og stjórnarfarssögu. Norðmenn námu land í Fær-
eyjum skömmu fyr en á Islandi. Færeyingasaga hin forna
geymir frásagnir frá gullöld Færeyja, sem mjög svipar
til fornbókmem.ta vor Islendinga.
Að íslendingum undanskildum, eru Færeyingar sú
þjóð, sem bezt hefir varðveitt tungu sína, hina fornu nor-
rænu. Sjálfsagt hefir einangrunin valdið þar mikiu um,
jafnframt kynnum Færeyinga af Islandi og íslenzku þjóð-
inni. Til dæmis um menningarsamband Færeyinga og ís-
lendinga má nefna, að helgikvæðið „Ljómur“ eftir Jón
biskup Arason hefir geymst á alþýðuvörum í Færeyjum
fram á þennan dag.
Atvinnuvegir Færeyinga hafa fram á síðustu áratugi
verið þeir sömu og hér: Landbúnaður og fiskveiðar.
Mestan hluta fisksins hafa Færeyingar sótt upp að ís-
landsströndum. Allir Islendingar, og þó einkum í Reykja-
vík og á norð-austur-landi, kannast við fallegu færeysku
seglskipin og hinn einkennilega höfuðbúnað Færeying-
anna. Milli færeysku sjómannanna og strandbúanna á
norð-austur-landi hefir nú um hálfa öld verið mjög náin
kynning, því að oft leita færeysku skipin hafna undan ó-
veðrum, og auk þess stunda Færeyingar oft sjóróðra hér
við land á sumrin í opnum bátum og hafast þá við sum-
arlangt í landinu.
Að mörgu leyti svipar stjómarfars- og verzlunarbar-
áttu Færeyingar nú til sams konar baráttu á íslandi eins
og hún var fyrir 150 árum, á dögum Skúla Magnússonar,
enda mun óhætt að segja, að Færeyingar hafi ávalt átt
miklfl. samúð hér á landi í þeirri baráttu.
Verzlunarviðskifti hafa verið nokkur milli íslands og
Færeyja.
Frá Færeyjum hafa íslendingar keypt báta, hvalkjöt
og fatnaðarvörur. „Færeysku peysurnar“ eru alþekktar
hér. Hins vegar hafa Færeyingar keypt héðan síld, salt-
kjöt og aðraa- landbúnaðarafurðir og ýmsan varning. Af
eftirfarandi töflu má sjá, hve miklu viðskifti íslendinga
og Færeyinga hafa numið á árunum 1924—’28.
a. Vörur innfluttar frá Færeyjum. 1000 krónur.
1924 kr. 27,5
1925 — 26,6
1926 — 22,6
1927 — 3,8
1928 — 14,0
b. Vörur frá Islandi til Færeyja. 1000 krónur.
1924 kr. 685,7
1925 — 894,9
1926 — 218,1
1927 — 65,1
1928 — 464,0
Undanfarin sumur hafa nokkrir íslenzkir mennta-
menn farið til Færeyja og kennt þar íslenzku um hálfs
mánaðarskeið á kennaranámsskeiði Færeyinga. Hafa
þeir iátið hið bezta yfir dvöl sinni hjá frændum vorum.
ðsíatib oq Dlotcje
Stþrste delen av de islandske landnamsmenn var af
norsk æt. Den fprste landnamsmann, Ingólfur Arnarson,
bosatte sig pá Island ca. 870. I de næste seksti ár blev
landet efterhánden bebygget fra Norge; den tid kaldes
landnamstiden. Nogen av de norske landnamsmenn kom
fra de britiske 0er.
Mens Island var en selvstendig republikk (til 1264)
var det meget livlig forbindelse mellem det og moder-
landet Norge. Islendingene sendte litt f0r 930 en av land-
namsmennene, som het Úlfljótur, til Norge for á lære
lovkunnskap og forfatte islandske landslove efter norsk
m0nster. Iian opholdt sig tre ár i Norge og kom derpá ut
til Island. Siden blev hans lovforslag vedtatt og det is-
landske Alting grunnlagt i áret 930. Sáledes opstod den
gamle islandske republikk.
Efter at kong Olav Tryggvess0n vai' kommet til
magten i Norge ,vilde han straks kristne sitt land og og-
sá de lande som var blitt bebygget derfra. I det 0jemed
sendte han en missjonær til Island i áret 996, men uten
noget synderligt resultat. Litt senere sendte kong Olav
sin hirdprest Tangbrand, som var af tysk slekt, til Is-
land. Han fikk utrettet en del, men f0rst i áret 1000 lyk-
kedes det kong Olav med de islandske h0vdingers hjelp á
fá Islendingene kristnet.
Norske konger begyndte tidlig á pr0ve pá á ná poli-
tisk innflytelse pá Island. Især merker man dette efter
1230. Det var særlig gjennem kirken som h0rte under
erkebispen i Nidaros og gjennem innblanding i de
islandske h0vdingers stridigheter. Skj0nt Islendingene
vilde værne deres selvstendighet lykkedes det dog kong
Hákon Hákonss0n i árene 1262—’64 á fá dem til á under-
kaste sig den norske kongemagt. Islendingene skulde
fremdeles beholde deres gamle love og kongen skulde
s0rge for at der blev f0rt varer nok til Island.
I den tid Island var under den norske konge, blev
der gjort store forandringer pá den islandske landslov.
Sáledes blev der i áret 1281 vedtatt en ny lovbok for
st0rste delen utarbejdet efter norsk m0nster. If0lge den
Mev de gamle Altingsdommene nedlagt men deres virk-
somhet blev overfört pá lagretten. I áret 1239 blev der
for f0rste gang sendt norske biskopper til Island og fra
den tid og op til reformasj onen 1550 sad der ikke sá fá
norske bisper pá de islandske bispestolene.
Efter 1264 handlet Islendingene mest med Bergen.
Men efter 1400 kom den islandske handel efterhvert over
pá tyske og engelske hender.
I áret 1380 kom Island tillige med Norge under
dansk kongemagt uten at der dog derved skete nogen
forandring i landets stilling. Efter reformasjonen oph0rte
imidlertid forbindelsen mellem Island og Norge.
Nu til dags kj0per Islendingene mange av deres for-
n0denheter fra Norge. I áret 1927 kom 10—11% av* 1 alle
innförte varer til Islani fra Norge. Störste delen var tre-
last, t0nder og salt. Men til gjengjeld har Islendingene
eksporteret deres produkter til Norge, især saltkj0t og
sildetran. Denne tabel viser verdien av den norsk-isl.
handel i árene 1924—’28:
a. Varer importeret fra Noi'ge, 1000 kroner.
1924 kr. 9481,7
1925 — 9327,8
1926 — 6542,8
1927 — 5362,2
1928 — 6900,3
b. Varer eksporteret fra Island, 1000 kroner.
1924 kr. 9361,5
1925 — 9131,2
1926 — 5632,8
1927 — 6484,8
1928 — 8960,5
Med Peder Claussen Friis’s (1545—1614) ovar-
sættelse av Snorre Starlas0ns Heimskringla, som
utkom i áret 1633 under titelen Norske Kongers Chronica
kunde Normennene dra nytte av dette fortrinlige
verk. Men det er ikke ftír i den siste del av det 19. árhdr.
at norske diktere som Bj0rnson og Ibsen henter deres
diktestof fra den islandske sagalitteratur (jvf. Bj0rnsons
skuespil: Sigurd Jorsalfar, Kong Sverge, Mellem Slagene
og Sigurd slembe — og Ibsens skuespil: Hærmændene
paa Helgeland og Kongsemneme). Av norske diktere som
er blitt oversatt til islandsk kan nævnes: I b s e n (Brand,
Peer Gynt, Hærmændene paa Helgeland, Terje Vigen m.
m.), Bj0rnson (Ame, En glad gut, Synn0ve Sol-
bakken og mange dikte), H am s u n (Pan, Victoria og et
par noveller) Garborg (bl. a. Haugtussa og I Ilel-
heim). Desuten verker af Kielland, Lie, Kr. J an-
s o n, II o v d e n, M o r e n o. fl. Av moderne islandsk
litteratur pá norsk kan der nævnes lærer A. F0rsunds
oversettelse av islandske noveller til norsk landsmál. I
de siste ár har en isl. forfatter, Kristmann Guðmundsson
vært bosatt i Norge og skrevet adskillige romaner og
noveller pá norsk. Av videre kulturell forbindelse mellem
Island og Norge kan der nævnes at tre isl. professorer,
Finnur Jónsson, Sigurður Nordal og Jón Helgason har
holdt forelesninger over isl. sprog og litteratur ved uni-
versitetet i Oslo. Og i virneren 1929 holt den norske pro-
fessor Magnus Olsen forelesninger ved Reykjaviks uni-
versitet. ; |j |[i
c5öíanb 09 ^Ðanmatf
Fra Begyndelsen af Islands Landnamstid (ca. 870)
og op til Slutningen af det 14. Aarhundrede er der ikke
Tale om nogen videre direkte Forbindelse mellem Island
og Danmark. Det var ogsaa helt naturligt, at de gamle
Islændinge stævnede deies Skuder mod Norge, deres op-
rindelige Iljemstavn. Men i Aaret 1380 kom Island tillige
med Norge under den danske Konge, uden at der dog
skete nogen væsentlig Forandring i Landets Stilling eller
Forfatning. Ved Reformationen skete der imidlertid en
• stor Forandring. Ligesom i andre pi'otestantiske Lande
voksede Kongemagten meget paa Island. Bl. a. blev alt
Klostergods inddraget under Kronen. Kulminationen
foregik i Aaret 1662 da lslændingerne anerkendte den
danske Konge, Frederik den Tredjes, Enevoldsmagt ved
at aflægge ham og hans Efterkommere Arvehyldingsed.
Kort efter at Kong Christian den Fjerde var kom-
met til Magten overdrog han den islandske Handel som
Monopol til K0benhavn, Malm0 og Helsing0r. Dette skete
i Aaret 1602. Dette gjoi'de Kongen selvf0lgelig for at
varetage sine Undersaaters Interesser og spærre frem-
mede (tyske og engelske) Ktíbmænd fra Island. Den
danske Monopolhandel oph0rte ikke f0r i Aaret 1787 da
Handelen med Island endelig blev frigivet for danske
Undersaater. Endelig i Aaret 1854 frigaves den for frem-
mede Nationer.
Myndir stækkaðar fljótt og vel.
Pantanir sendar gegn póstkröfu hvert sem óskað er.
Bezcu myndirnar fáið þér hjá
'Vww'
%t á' Ljósmyndastofa Jóns Kaldal %||
'4:
Slmi 811.
Laugaveg 11.
Pósthólf 802.
Opin virka daga kl. 10—7, helgidaga kl. 1-4 e.h.
IECa.-u.^>irðTJL góðan
±rl-ut, þá ixiulxxcí-vjl
h.var þú félclcst
íslenzkasti og eigulegasti
minjagripurinn árið 1930
er
1000 ára
Værðarvoðirnar
frá
Álafossi
íí
Allir þurfa að eiga slíka voð.
Den danske Monopoihandel blev meget uheldig for
Islændingerne. Den gik fra det ene Handelsselskab til
det andet, ja blev endogsaa drevet for kongelig Regning.
Regeringen gjorde imidlertid flere Fors0g paa at ordne
Ilandelsforholdene, tilskyndet af den islandske Befolk-
nings hyppige Klager over de forskellige K0bmænds ublu-
færdige Medfart. Men bygget paa Datidens uheldige
Merkantilismes Grundsætninger vedblev den danske Mono-
polhandel at foraarsage at der stadig gik tilbage for Is-
lændingerne i 0konomisk Henseende.
I de sidste Aar har Islændingerne som f0r indf0rt
st0rste Delen af deres Forn0denheder fra Danmark. Kun
i Aarene 1924—’25 blev der indf0rt mere fra England end
Danmark. F0r Verdenskrigen blev st0rste Delen af Is-
lands Ekspoi'tvarer solgt til Danmark eller ca. 2/5 Dele.
Men i Krigens sidste Aar holdt man næsten op med at
eksportere islandske Produkter dertil. I Aaret 1927 blev
kun 8% af de islandske Eksportvarer solgt til Danmark.
Nedenstaaende Tabel viser Værdien af de Varer som Is-
lændingerne har importeret fra Danmark og solgt dertil
i Aarene 1924—’28:
a. Varer fra Danmark til Island, 1000 Kroner.
1924 kr. 20724,2
1925 — 23384,2
1926 — 20541,8
1927 — 18151,8
1928 — 18927,0
b. Varer fra Island til Danmark, 1000 Kroner.
1924 kr. 13039,6
1925 — 7926,4
1926 — 5862,3
1927 — 5487,4
1928 — 5646,0
Fra tidligt i det nittende Aarhundrede har Islæn-
dingerne kæmpet for deres politiske Frihed. Det var is-
landske Studenter nede i K0benhavn som begyndte denne
Kamp, navnlig tilskyndet af Paavirkning fra Juli- og
Februar-revolutionerne, hvis B0lger ogsaa naaede