Grønlandsposten - 24.12.1943, Blaðsíða 11

Nr. 25
GRØNLANDSPOSTEN
299
re? Det er ikke saa lett aa faa klærkupongene
til aa strekke til, naar hele aarets rasjon for
mannens velkommende gaar med til aa kjøpe en
dress, underklær biir det iallfall ikke i saa tilfel-
le. Skal han f. ex. heller ha en skjorte og noen
undertrøyer, maa han som regel springe hele by-
en rundt for aa faa tak paa dette, hvis det over-
hodet finnes. Barneklær er det stor mangel paa,
og damestrømper finnes ikke. En frue søkte om
et par sko. — Hun forlangte bare etpar høihelte
seiskapssko. Myndighetenes svar tok er par uker,
for hun bor i Oslo. (I Bergen varer det et halvt
aar), og lød, at mange hadde det likeens, og de
opfordret folk til aa gaa barbent! Skofabrikkene
gaar for full dreft; men nær et parti er ferdig,
kommer en rekvisisjon paa nøiaktig samme ann-
tall sko. Endog i Tyskland er det skomangel.
Det er vanskelig for de norske kvinner aa holde
sin familie hel under saanne omstendigheter.
Tilberedning maa foretas paa de saakallte
ledige stunder; men disse finns det ikke mang av,
naar man skal staa i kø for alt, man trenger av
matvarer. I aar har de forunderligste forekom-
met for ex. Riddekskø, gressløkkø, rabarbrakø,
o.s.v. Like plutselig som ifjor forsvant rabarbra-
en i aar, naar der var passelig nok for konser-
vering, da kunne man lukte rabarbra utenfor
konservesfabrikkene. Men dette sylt kommer ik-
ke i norske maver, ikke mere enn den norske
vinterfrukten gjorde det ifjor. Alt privat frukt-
salg var forbudt, produsentene maatte levere til
fruktcentralen for »Frukten skulle fordeles rett-
ferdigt«, som det hette. Denne fordelingen skjed-
de dog i Tyskland og maa ansees som tysk rett-
ferdighet.
Frukt er godt og nærende; men man kan op-
holde livet uten den, poteter er derimot verre aa
undvære. Mange norske familier har ikke sett
poteter siden jul, enda potetrekorden i landet al-
dri har vært saa stor som ifjor. Naar potetene
var ferdig, blev det forbutt aa sende den over
fylkesgrensen, og jernbane befraktning av pote-
ter blev nektet. At uhyre mengder poteter, som
tyskerne hadde kjøpt op, frøs, da den var lagret
paa mellemeuropeeisk vis, som siett ikke passet for
norsk vinter, brydde landets nye herrer sig ikke
om. De lot »Forsyningsdepartementet« med stort
strev samle op store lagrer, saa poteteskort kun-
ne utgis til husmødrenes fulle lyst; denne blev
dog dempet noe.naar senere den ene kungjørelsen
efter den andre bekjendtgjorde, at kortene gjel-
ler ikke i denne uke og ikke i neste. Først hen-
vistes til at man hadde store lagrer av kaalrabi
til anvendelse, men naar de tok slutt, og det var
noksaa hurtigt, fikk man ingenting. Eksport av
poteter fantes ikke offisielt.
Brødet er av saa daarlig mel, at det ikke
henger sammen, og sikter man melet, ser man,
at agner og straa er malet sammen. Av kjøtt
kan husmoren ialmindelighet regne med 200 gr.
hver tredje uke, og annenhver gang bestaar ra-
sjonen av rødgraatt hakkekjøtt, (Man mistenker
det er senbeter, som er blitt tilovers, naar de an-
dre har hatt stek), og andre ganger kjøtt av en
oprinnelse, som det kanskje er best ikke'aa gran-
ske for nøye. Alles redning har vært fisken; her
har man vært bortskjemt med extra prima kva-
litet; men fordringene gaar stadig nedover.
Makrellen, som før var en landplage, er top-
pen av alt, hvad man kan drømme om, og man-
ge lange køer utenfor fiskhandlerne viser, at det
har lykkedes dem aa skaffe et lite parti av den
eftertraktede vare. Silden har selvsagt ogsaa
vært bidrag til store køer, men er nu helt for-
svunnet fra markedet. I almindelighet har det
vært lutefisk og noget salt sili. I aar er det blitt
utferdiget forbud mot saltning av siil, saa den
kommer ikke til aa redde situasjonen tii vinteren,
og lutefisken er det vel snart slutt paa.
Et lyspunkt i all elendigheten har det dog
vært, at man har forsøkt aa gjøre det best mulige
for barna. Et lite barn faar 3 4 liter frisk
melk i forhold til de voksne, som faar 1/4 liter
skummet melk om dagen. Barna faar ogsaa hvitt
brød og en gang imellem en appelsin; Men mange
smaa har det fremdeles daarlig, og ungdommen
i opveksten gaar som oftest ned i vekt istedet-
for op.
Man skulde tro, at alt dette var nok til aa
trykke et menneske til jorden; Men yterligere van-
skeligheter kan naar som helst ramme en hvilken
som helst norsk familie. Det biir kanskje plutse-
lig husundersøkelse, kanskje kommer det en befa-
ling slik som blev sendt til prestene, de fikk som
bekjent ordre om at innen en uke aa forlate sin
menighet, hvis de ikke innen denne tid hadde tatt
tilbake sine fremstillinger, at de ansaa sig løst
fra staten, og vi beundrer dem alle for deres stand-
haftighet i denne situasjon, til og med N. S. ledel-
sen gav de inderekte erkjennelse derved, at da
ingen tilbakekallelse kom, undersøkte man paa
telegrafen, om telegrammet var sabotert, eller om
det i det hele tatt var avsendt. — Det var sendt
og lykkesøkerne i N. S. skyndte sig med aa sende