Atuagagdliutit

Árgangur
Tölublað

Atuagagdliutit - 13.04.1995, Blaðsíða 11

Atuagagdliutit - 13.04.1995, Blaðsíða 11
Nr. 30 - 1995 11 /^Cuap'ap'c/^Au. £/£ GRØNLANDSPOSTEN Aalisakkerivitsialak Uummannap eqqaani Ikerasammi tunisassiorfik Royal Greenland-ip nunaqarfinni aalisakkeriviisa ingerlalluar- nersaannut ilaavoq Allattoq, Lone Madsen IKERASAK - Uummannap kommuneani nunaqarfimmi Ikerasammi Royal Green- land-ip aalisakkerivia ingerl- alluarpoq. Aalisakkerivik sinneqartoorfiusumik inger- lavoq, sulinerlu ima ingerlal- luartigaaq, allaat Uumman- nami tunisassiorfimmiit tuni- sassiassanik Ikerasammi su- liassanik assartuisoqartarlu- ni. Kommunemi aalisakkeri- viit allat eqqarsaatigalugit qalerallit tunisassiarineqar- tarput. Nunaqarfiit ilaanni qalerallit tunineqartarput Uummannamullu assartor- neqartarlutik, allanilu niaqui- innarlugit tunineqartarlutik. Ikerasammi saaneeraajarlu- git tisaneqartarput. Nipaqanngitsoq Ikerasammi tunisassiorfim- mut iserluni misigisimanar- tarpoq soorlu »ajortoqartoq«. Sunaliuna? Illoqarfimmi tu- nisassiorfissuartut kikkut ta- marmik ulapaartarput, kisi- annili arlaannik amigaateqar- poq. ... Nipiliorneq. Ikerasammi maskiinat atorneqanngillat, karsinik, aalisakkanik sinnik- unillu assartuutaasunik. Suut tamarmik assaannarmik i- ngerlanneqartarput. Aalisak- kerivik 20-t missaannik suli- soqarpoq. Qalerallit qimussimik tiki- unneqartarput, qamutillu Ike- rasammi illoqarfimmi ator- neqartunit annerusarput. Aa- lisarfiusartummi sermimut iigartartumut qalerallit anne- rit najorumasartagaannut qa- ninnerupput. Qalerallit poortorneqaree- raangamik Uummannamiit biilinik aaneqartarput. Nuna- qarfimmi qerititsivik inereer- lugit tunisassianik 70-80 tonsinik imaqarsinnaasoq ulikkaarnaveersaartariaqar- poq, tassami 15. april sikuk- kut biilerneq inerteqqutaaler- sussaavoq, tamatumalu tu- ngaanut nunaqarfimmi e- qeersimaarfiusumi qerititsi- vik ulikkaareerneqarsinnaa- voq, juni qaammataalerpaat aatsaat immakkut angalaso- qarsinnaalissammat. Pitsaasumik ingerlatsisoq Uummannami immikkoor- tortaqarfimmi taama pitsaati- gisumik ingerlatsinermut pissutaasoq qularutigineqan- ngilaq: - Taama pitsaatigisumik ingerlatsinermut pisuulluin- narpoq aalisakkerivimmi pi- sortaq Peter Sigurdsen, Uummannami tunisassior- nermut pisortaq Peter Zeeb oqarpoq. - Suliffimminut tunniusi- masorujussuuvoq, Ikerasam- miuulluni, inunnillu ataqqi- neqarluni. Royal Greenland- imi ukiuni 25-ni sulisima- voq. Siullermik sulisuinnar- tut, kisiannili 1980-ikkut naalerneranni aalisakkerivik allanngortiterneqassammat ukiuni marlunni Uumman- namiippoq, aalisakkerivim- mi saaneeraajarlugit tisasar- fissami pisortassatut ilinnia- riartorluni. Oqartoqarsinnaa- voq Peter Sigurdsen Ikera- sammi najugaqarmat nuna- qarfik taamaattumik tunisas- siorfittaarsimasoq, Peter Zeeb oqarpoq. Qalerallit qimussimik assartomeqartarput Ikerasammilu tunisassiat illoqarfimmi tunisassia- nit annerungaatsiarput. Ikerasammiut aalisartarfii sermersuarmut qaninnerusumiittut annemik qaleraliffiusamerat tamatumunnga peqqutaavoq. Fiskene kommer ind på hundeslæde og i Ikerasak er de større end inde i byen, fordi fiskeste- derne ligger nærmere indlandsisen, hvor der traditionelt er store fisk.(Ass./Foto: Lone Mad- sen) Nunaqarfiit ilaanni aalisakkat tunisassiorfinnut tunineqaannariarlutik illoqarfimmut assartomeqartarput. Ikerasammi qalerallit tisallugit tunisassiarisarpaat. I nogle bygder bliver fiskene bare indhandlet og transporteret ind til byen, i Ikerasak bliver hellefiskene filetteret. (Ass./Foto: Lone Madsen) En rigtig mønsterfabrik Produktionsanlægget i bygden Ikerasak ved Uumman- naq er en af Royal Greenlands bedst fungerende bygde- fabrikker Af Lone Madsen IKERASAK - Det går godt på Royal Greenlands bygde- anlæg i Ikerasak i Uumman- naq Kommune. Fabrikken giver overskud, og der arbej- des så effektivt, at den lille bygdefabrik til tider må hjæl- pe storebroderen inde i Uum- mannaq så bygden får kørt råvarer ud til sig inde fra storbyen. Som i hele kommunen er det hellefisk, det handler om i Ikerasak. I nogle bygder bliver fiskene bare indhand- let og transporteret ind til byen, andre steder får de et »Japan Cut« - hovedet af. I Ikerasak bliver fisken filette- ret. Lydløs produktion Når man træder ind i fabrik- ken i Ikerasak føles det straks, som om der er noget »forkert«. Men hvad er det? Alt ser lige travlt og effektivt ud som på en storbyfabrik, men alligevel er der et eller andet, der mangler. ...Støjen. I Ikerasak er der ingen maskiner, der transpor- terer kasser, fisk og fiskedele gennem lokalerne. Alt er med håndkraft. Der er cirka 20 ansatte på fabrikken. Fiskene kommer ind på hundeslæde og i Ikerasak er de større end inde i byen. Fiskestederne ligger nemlig nærmere indlandsisen og bræerne, hvor der traditionelt er store fisk. Så snart fiskene er færdi- gpakket bliver de hentet af biler fra Uummannaq. Det gælder om at holde frysela- geret, der kan rumme 70-80 tons færdigvarer, tomt, for der kommer en tid, 15. april, hvor man ikke længere må køre med bil på isen, og for den lille effektive fabrik kan man sagtens nå at fylde lage- ret op fra 15. april indtil, der kan sejles engang i juni måned. Han skaber succes På regionskontoret i Uum- manaq er man ikke i tvivl om årsagen til succesen i Ikera- sak: - Det er fabriksleder Peter Sigurdsens fortjeneste, at det går så godt, siger produkti- onschefen Peter Zeeb i Uum- mannaq. - Han er utrolig engageret i sit arbejde, kommer selv fra Ikerasak og er respekteret af folk derude. Han har arbejdet for Royal Greenland i 25 år. Først som almindelig fa- briksarbejder, men da fabrik- ken i slutningen af 80-erne skulle ombygges, kom han herind i to år for at blive lært op som leder af en fabrik, der skulle lave filettering. Man kan godt sige, at det var fordi Peter Sigurdsen var i Ikera- sak, at bygden fik det pro- duktionsanlæg, de fik, siger Peter Zeeb. Ikerasammi suliffissuaaqqami maskinanik atortulersortoqanngilaq, taamaakkami qoqianngunartumik nipiliortoqanngilaq. På fabrikken i Ikerasak er der ingen maskiner, der transporterer kasser med fisk gennem lokalerne. Derfor er der ingen støj.(Ass./Foto: Lone Madsen)

x

Atuagagdliutit

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Atuagagdliutit
https://timarit.is/publication/314

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.