Atuagagdliutit

Árgangur
Tölublað

Atuagagdliutit - 19.12.1996, Blaðsíða 7

Atuagagdliutit - 19.12.1996, Blaðsíða 7
Nr. 99 • 1996 7 GRØNLANDSPOSTEN Politiinut ikiortit pingasut Ittoqqortoormiini pikkorissartitsineq assigiinngitsorpassuarnut tunngasuuvoq Atuaasarnerit utertikkusuppaat KNR-ikkut bibelimit atuaa- sameq sapaammi ullaakkut aallakaatitassanit peerne- qarpoq. Tamanna naalak- kersuisunut ilaasortap Ka- laallit Nunaanni ilageeqar- neq pillugu siunnersui- soqatigiivisa ajoraat. Kiisa- lu radiukkut naalagiartitsi- sarneq sivikillineqarpoq. Tamanna ataatsimiititaliap naammaginagu KNR-imut naammagittaalliutiginia- lersaarpaa. Vil have læsningerne tilbage Bibellæsningerne i KNR er fjernet fra programmet søn- dag morgen. Det er lands- styremedlemmets rådgi- vende udvalg vedrørende kirken i Grønland utilfreds med. Ligeledes er tids- punktet for de radiotrans- mitterede gudstjenester ble- vet forkortet. Det agter udvalget ikke sådan udmid- delbart at finde sig i og vil sende en klage til KNR. Ny kode ved telefonering til Danmark HELE LANDET(arl-.) - Om få måneder bliver det mere besværligt at telefo- nere ud af landet. Fra april får vi fire ekstra tal at lægge til telefonnumrene til Dan- mark. I dag kan vi klare os med et »9-tal« til numme- ret, men fra 1. april udvides koden til »00945« plus det danske nummer. Skulle det imidlertid vol- de vanskeligheder, får vi i begyndelsen hjælp fra en talemaskine, der fortæller, hvad vi skal gøre, hvis vi glemmer de nye tal. Fra efteråret begynder Tele Grenland at ændre vores fem-cifrede telefon- numre i Grønland til seks- cifrede. Udvidelsen skyldes behovet for flere numre. Antallet af abonnenter sti- ger stejlt, hedder det fra Tele, der samtidig oplyser, at de gamle fem-cifrede vil kunne anvendes frem til 1999, men at nye abonnen- ter får seks-cifrede numre. Endelig vil vi, når vi er nået frem til årtusindskiftet, slippe af med »9-tallet« i forvalget til Danmark, så der blot drejes »0045«. Ændringer i Danmarkst- elefoneringen sker i inter- nationaliseringens navn. Til den tid skal vi også til at have nye tre-cifrede servi- cenumre til for eksempel klokken, nummerkontoret og alt det, ligesom man har det i Danmark. Akiitsueruppoq 1LUL1SSAT - Ilulissat kommuniat akiitsueruppoq - tassa Namminersomerul- lutik Oqartussanut, kom- munip Namminersomerul- lutik Oqartussanut 11.138.337 kronit taarsersi- mallugit. Qangarsuarli kissaatigi- sarput kiisami naammassi- varput, borgmester Ole Dorph oqaluttuarpoq. NUUK(KK) - Ittoqqortoor- miini politiit atugarisaat pit- sanngorsarput. Politiinut ikiortit pingasut ilinniartinneqarput, tamatu- malu kingoma oqaluttariar- sorluni politiit suliaat pillugit misilitsipput, imminullu il- lersomissamut misilitsillutik. Politiinut ikiortit pingasut tassaapput Imina Hammeken, Ittoqqortoormiini politeeqar- fimmi ulloq naallugu sulisar- tussatut atorfinitsinneqartoq aamma Anders Madsen Jør- gen Danielsen-ilu, politeeqar- fimmi pigaartoqartarnermut ilaatinneqartussat. Pikkorissartitsinikkut stati- onsleder Erling Madsen, distriktimi politiit sullissine- ranni kisimiissimasoq politii- nut ikiortinit, sulinissaminnut piukkunnarsilluarsimasunit oqilisaanneqartalissaaq. - Pikkorissartitsinermi siu- nertaavoq innuttaasut politii- nut ikiortinullu ataasiakkaa- nut piumasaqaataannut naleq- quttumik politiinut ikiortit i- summersinnaalernissaat pis- susilersorsinnaalernissaallu, NUUK(KK) - Politiets ind- sats i Ittoqqortoormiit har fået et løft. Tre reservepolitibetjente har været på skolebænken og derefter med tilfredsstillende resultat bestået en mundtlig prøve i politikundskab og en praktisk prøve i selvforsvar. De tre reservepolitibetjente er Imina Hammeken, som er blevet heltidsansat på politis- tationen i Ittoqqortoormiit, og Anders Madsen og Jørgen Danielsen, som indgår i stati- onens vagtordninger. Med kurset bliver stations- leder Erling Madsen, der har været ene om at varetage poli- titjenesten i distriktet, aflastet af reservepolitibetjente, der er godt rustet til at udføre deres arbejde. - Formålet med kurset har været at opbygge reservepoli- tibetjentenes holdninger og adfærd, som det grønlandske Kalaallit Nunaanni politiin- ngomiat ilinniarfianni pisor- taq, vicepolitikommissær Nielseeraq Mathæussen, It- toqqortoormiini politimester Ole Gaard peqatigalugu pik- korissartitsisoq oqarpoq. - Pikkorissartitsinerup sani- atigut ikiortit imminut iller- sorsinnaanermut periaatsit atorlugit ilisimasaat, pigin- naaneri timigissarsinnaane- rallu ilinniartitsissutigineqar- poq, politiinut ikiortit sulia- minnik ingerlatseqqinnermin- ni suliassanik akuttunngitsu- mik ulluinnarni naammat- toortakkaminnik naammas- sinnissinnaasunngortinniarlu- git- Ilinniartitsinermi, kalaalli- sut ingerlanneqartumi peqa- taasut oqaloqatigiinnissamut ilinniartinneqarnerat, sungi- usameqamerat piviusuusaar- titsillutillu ilinniartinneqame- rat immikkut pingaartinne- qarput. Ilinniagassat assigiinngit- sorpassuit aqqusaarpaat. Poli- tiit nalinginnaasumik pissusi- lersoriaasii, uniformeqariaasii samfund og korpset selv stil- ler til politiet og den enkelte reservepolitibetjent, siger le- deren af Politiskolen i Grøn- land, vicepolitikommissær Nielseeraq Mathæussen, som gennemførte kurset i Ittoq- qortoormiit sammen med po- litimester Ole Gaard. - Samtidig har kurset ud- viklet reservepolitibetjente- nes viden, færdigheder og fysiske træning gennem selv- forsvarsteknikker, så reserve- politibetjentene i deres fort- satte tjeneste er i stand til at løse de opgaver, som oftes fo- rekommer i det daglige arbej- de. Undervisningen, som fore- gik på grønlandsk, lagde sær- lig vægt på at aktivere delta- gerne gennem samtaleunder- visning, øvelser og situations- spil. En lang række fag stod på skemaet. Politimandens op- atisalersoriaasiilu, politiillu nipangiussisimasussaatitaa- nerat pillugit politiinut ikiortit oqaloqatigineqarput. Inatsisi- nut tunngasut, soorlu piner- luttulerinermik inatsit eqqar- tuussisaaserlu pillugu inatsit, imminut illersorluni pissusi- lersomissaq aammalu annaas- siniarluni iliuuseqarsinnaaneq oqaluuserineqarput. Politiit suliarpassui ilunger- sunartuuneq ajoraluartut, a- kuttunngitsumillu allaffimmi suliassaasaraluartut, pisut i- laanni timi atorlugu aaqqiini- artarneq pisariaqartarpoq. Taamaammat anaattat paf- fequtillu ilinniartitsissutigi- neqarput, taamatullu aalaja- ngiilluni pisinnaajunnaartitse- riaatsit assigiinngitsut misi- lerameqarlutik. Politiit ikiortaasa pikkoris- samerat naggaserlugu Imina Hammeken, Anders Madsen aamma Jørgen Danielsen pik- korissarsimanermut upper- narsaatinik Ittoqqortoormiini kommunalbestyrelsip ataatsi- miittarfiani tunineqarput. træden i almindelighed, uni- formering og påklædning og politiets tavshedspligt blev drøftet med reservepolitibe- tjentene. Juridiske emner som kriminalloven og retsplejelo- ven, nødværge og nødret blev gennemgået. Selv om meget politiarbej- de såmænd er ganske udra- matisk og ofte består af ruti- nearbejde ved skriveborder, kan det i enkelte situationer bliver nødvedigt at løse opga- verne med fysiske midler. Derfor blev brugen af stave og håndjern gennemgået, lige som føregreb og »frigørelse fra stående og liggende kvæ- ler« blev praktiseret. Kurset for reservepolitibe- tjentene sluttede med over- rækkelsen af kursusbeviserne til Imina Hammeken, Anders Madsen og Jørgen Danielsen i kommunalbestyrelsens mø- desal i Ittoqqortoormiit. Ittoqqortoormiini pikkorissartitsineq naggaserlugu politiinut ikiortit pingasut kommunalbestyrelsip ataatsimiittarfiani uppemarsaatinik tunineqarput. Saamerlernit tassaapput Kalaallit politiinngorniat ilinniarfianni pisortaq vicepolitikommissær Nielseeraq Mathæussen, politimester Ole Gaard politiinullu ikiortit pingasut Jørgen Danielsen, Anders Madsen aamma Imina Hammeken. Ved afslutningen af kurser i Ittoqqortoormiit blev kursusbeviserne overrakt de tre reservepolitibetjente i kommunalbestyrelsens mødesal. Fra venstre ses lederen af Politisko- len i Grønland, vicepolitikommissær Nielseeraq Mathæussen, politimester Ole Gaard og de tre reservepolitibetjente Jørgen Danielsen, Anders Madsen og Imina Hammeken. Tre nye reservebetjente Kursus i Ittoqqortoormiit favnede bredt Sorttryk Nr. i DKK 15,00 Kalaallit Nunaata llafnia aooi tapersersorpaa DKK 5,00-mik DFF-n Grønland støtter Hafnia aooi med DKK 5,00 til Di r Greenland supports Hafnia aooi with DKK 5,00 to DFF Grønland fOrdeit llafnia aooi mit DKK 5.00 flir DFF Le Groenland soutient Hafnia aooi en versant DKK 5,00 au DFF Kalaallit saqqununersitsinissaniut tapersiipput: Ka- laallit Allakkeriviata frimærkit qalipaat qemertoq atorlugu naqitsitassami pingasut siullersaat saqqummerseqqam- merpaa. Tullii marluk 1998-mi aamma 2000-mi saqqum- mersinneqassapput. Saqqummersitsinermi tunngaviuvoq Danmarks Filatelist Forbund ukioq 2001-imi »Hafnia 2001«-imik taasamik nunarsuaq tamakkerlugu saqqum- mersitsinissaa. Aaqqissuussineq annertooq akisoorsuuvoq, Kalaallillu Allakkeriviata frimærkit saqqummersitassani pingasut atorlugit Danmarks Filatelist Forbund ikiorsissa- vaa. Qalipaat qemertoq atorlugu naqitaq siulleq 15 krone- qassaaq, aningaasallu isertinneqartut ilaat »Hafnia 2001«- imut tutsinneqassapput. Qalipaat qemertoq atorlugu naqitaq miniark-inngorlugu pingasunik frimærkitaqqartinneqassaaq, taakkulu tamaasa Jens Rosing-ip titartagarai, arternik assiliartaqartinneqartut. Frimærkit taakku allakkanik nassitsinenni atomeqarsinna- anngillat, ffimærkillu taamatut naqitat katersisartunit aluto- rineqartarput, sinneqartoorutillu København-imi frimærki- nik saqqummersitsinersuarmut, aammattaaq kalaallit peqa- taaffigisassaannut tutsinneqartussaapput. Grønland støtter frimærkeudstilling: Grønlands Post- væsen har netop udsendt det første af tre såkaldte sorttryk. De to næste sorttryk bliver udgivet i henholdsvis 1998 og 2000. Baggrunden for udgivelsen er, at Danmarks Filatelist Forbund i år 2001 arrangerer verdensudstillingen »Hafnia 2001«. Så stort et arrangement koster mange penge, og Grønlands Postvæsen giver med disse tre sorttryk Dan- marks Filatelist Forbund en hjælpende hånd. Det første sort- tryk koster 15 kroner, og en del af disse penge går til »Haf- nia 2001«. Sorttrykket er udformet som et miniark med tre gamle frimærker, alle tegnet af Jens Rosing og alle med hvaler som motiv. Sorttrykket kan ikke bruges til at frankere et brev, men disse sorttryk plejer at blive et spændende sam- lerobjekt, og så går overskuddet til en stor frimærkeudstil- ling i København, hvor også grønlandske frimærker bliver repræsenteret. DEADLINE Atuagagdliutit/Grønlandsposten 1996-imi kingullermeerluni saqqummissaaq: Marlunngorneq 31. december 1996 Annonciliinissamut piffissarititaq kingullerpaajuvoq tallimanngorneq 20. december 1996 nal. 12.00 Atuagagdliutit/Grønlandsposten 1996-imi siullermeerluni saqqummissaaq: Marlunngorneq 7. januar 1997 Annonciliinissamut piffissarititaq kingullerpaajuvoq tallimanngorneq 27. december 1996 nal. 12.00 Atuagagdliutit/ Grønlandsposten sidste udgivelse i året 1996 bliver: Tirsdag, den 31. december 1996 Dead-line på annoncer vil blive fredag, den 20. december 1996 kl. 12.00 Atuagagdliutut/ Grønlandsposten første udgivelse i 1996 bliver: Tirsdag, den 7. januar 1997 Dead-line på annoncer vil blive fredag, den 27. december 1995 kl. 12.00

x

Atuagagdliutit

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Atuagagdliutit
https://timarit.is/publication/314

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.