Tíðindablaðið - 10.01.1975, Blaðsíða 14

Síða 14
TÍÐINDABLAÐIÐ fríggjadagin 10. januar 1975
Fleiri tryggingar ið verða teknaðar
- ódýrari gjald!
Síðani vit í 1940 fóru undir at tryggja
móti eldsvanda, er tryggingargjaldið
•farið niður í helvt.
Tryggið hús, innbúgv og vørur
í
Føroya
Brunatrygging
alefonir: 1098 -1288 -1089
irrisgøta 5 - 3800 Tórshavn
Steðgaðurupp?
Eru tygum uppsteðgaður ella viljo tygum hava
eitt sleip
ringiðtlf. 1.2403 ■ 1.4545
Vit hava nýggjan kranabil.
HAVNAR TAXI
Reglugerð
viðvikjandi avskrivlng hjá persónligum skatt-
gjaldara uppá skip ella part i sklpi, sum nýtt
veróa vinnuliga. (Avskriving sambært 3. kapitul
i løgtingslóg nr. 52 frá 29. desember 1971 um
skattligar avskrivingar v. m., soleiðis sum hon
er broytt við løgtingslóg nr. 70 frá 26. sept.
1974.)
Avskriving uppá skip í vinnu, t.v.s. skip av-
henda eigaranum innan enda rakstrarársins.
Høvuðsreglan I avskrivingarlógini frá 29.
desember1971 um, atavskriving uppá skip ella
part i skipi kann vera gjørd við upp til 30% av
^saldovirðinum, er framvegis galdandi. Henda
avskriving kundi eftir tá galdandi lóggávu drag-
ast frá inntøkum á sjálvuppgávuni uttan mun
til, hvaðani hesar stavaðu.
Sambært seinastu broytingina av avskriv-
ingarlógini verður nú skilt ímiflum vinning av
skiparakstri og aðra inntøku.
Er rakstrarvinningur av skipi nóg mikið til
30% avskriving av saldovirðinum, kann full av-
skriving nýtast.
Er úrslitið av skiparakstri ikki nóg stórt til at
rúma fulla saldoavskriving, kann verða avskriv-
að upp í 15% av saldovirðinum afturat i aðrari
inntøku skattgjaldarans.
Er vinningurin av skiparakstri ikki nóg stórur
til at rinda teir I inntøkuárinum falnu avdráttir
av upprunaligu lánunum i skipi ella parti i skipi,
sum skattgjaldarin eigur, kann ístaðin fyri vinn-
ingin av skiparakstri verða avskrivað ájavnt við
avdráttirav upprunaligum lánum umframt 15%
av avskrivingarbæra saldovirðinum í samlaðu
inntøku skattgjaldarans.
Verður avskrivingin í seinasta føri so stór, at
hon fær avskrivingarbæra saldovirði at verða
minni enn restskuldina av nevndu upprunaligu
lánum, kann bert verða avskrivað so mikið, at
nevnda saldo er ájøvn við restskuldina.
Er skipið niðurskrivað soleiðis, at saldo-
virðið áðrenn avskriving er eins við ella minni
enn restskuldin av upprunaligu lánunum, kann
avskriving ikki verða gjørd út yvir vinningin av
skiparakstri og fyrr nevndu 15%.
Við upprunalig lán skilst í hesum sambandi
øll lántøka, sum hevur til endamáls at fíggja
byggikostnaóin ella keyp av skipi. Harumframt
kemurlántøka í samband við seinri umbygging
av skipi, treytað av, at henda umbygging verður
førd yvir avskrivingarbæra saldovirði.
Fyri nærri at lýsa hesar lógarreglur verða her
sett upp nøkur dømi um avskriving hjá persón-
um, sum eiga skip ella part í skipi:
Persónur A B C D E F G

Saldo 1. januar 1974 Tllgongd 1974 180 180 180 180 180 180 180
20 20 20 20 20 20 20
Saldo 31. desbr. 1974
iðrenn avskrlvlng 200 200 200 200 200 200 200
Inntøkur frá sklparakstrl 70 20 10 5 5 0 + 5
Onnur inntøka 80 80 80 80 80 80 80
Tilsamans 150 100 90 85 85 80 75
Avdráttir av uppru- naliaum lánum 1
sklpi ella parti í skipi 15 15 15 15 15 15 15
Restskuld av uppruna-
ligum lánum
3Í\ desbr. 1974 100 100 100 160 200 200 160
Jnntøka áðrenn ávskr. 150 100 90 85 85 80 \ ■75
Avskríving av sklpl 60 50 45 40 35 30 40
Inntøka áðrenn skattafrádrátt 90 50 45 45 50 50 35
Tá skattauppgerðin verður gjørd, eipur tann
einstaki skattgjaldarin sjálvur at gera av, um
vinningurin av skiparakstri (t.e. rakstrarúrslitið
áðrenn avskrivingar fyri øll skip ella skipspartar
hjá skattgjaldaranum) er størri ella minni enn
teir falnu avdráttir í inntøkuárinum av uppruna-
ligum lánum i skipum ella skipspørtum.
Høvuðsreglan er so tann, at avskrivast kann
ájavnt við tað størru av hesum báðum upp-
hæddum og harumframt 15% av saldovirð-
inum, tó sjálvsagt avmarkað til áðurnevndu
30% av saldovirðinum.
Dømi A. Her er vinningurin av skiparakstri
størri enn avdráttir av upprunaligum lánum,
nevniliga 70.000 kr. mótvegis 15.000 kr. Loyvda
avskrivingin kann tó ikki fara uppum 30% av
saldovirðinum 200.000 kr. ella 60.000 kr.
Dømi B visir, at vinningúrin av skiparakstri eis-
ini her er størri enn avdráttir av upprunaligum
lánum, nevniliga 20.000 kr. mótvegis 15.000
kr., men er her vinningurin minni enn 30% av
saldovirðinum. Umframt vinningin av skipa-
rakstri kunnu avskrivast 15% av saldovirðinum.
i aðrari inntøku ella 30.000 kr. Samlaða avskriv-
ingin er sostatt 20.000 kr. + 30.000 kr. =
50.000 kr.
Dømi C. Her loysir seg betur at avskriva ájavnt
við falnar avdráttir av upprunaligum lánum, tá
hesir eru 15.000 kr. meðan vinningurin av
skiparakstri bert er 10.000 kr. Umframt nevndu
avdráttir kunnu avskrivast 15% av saldovirð-
inum i aðrari inntøku ella 30.000 kr. Samlaða
avskrivingin er sostatt 15.000 kr. + 30.000 kr.
= 45.000 kr. Treytin, at skattlig saldo sum er
200.000 kr. + 45.000 kr. = 155.000 kr., er
minst líka stór sum restskuldin, er lokin, tá
hendan er 100.000 kr.
Dømi D. I hesum føri er avdrátturin av upp-
runaligum lánum framvegis størri enn vinning-
urin av skiparakstri. Avskriving ájavnt við av-
dráttin uppá 15.000 kr. + 15% av saldo ella
30.000 kr.>gevur tilsamans 45.000 kr. I hesum
føri er avskrivingarupphæddin tó 5.000 kr. ov
stór, tá avskrivingarbær saldo við eini avskriv-
fng uppá 45.000 kr. verður 155.000 kr, meðao
restskuldin er 160.000 kr. Loyvda avskrivingin
verður tí í hesum føri 40.000 kr.
Dømi E. Her sæst beinanvegin, at tá restskuld-
in er ájøvn við avskrivingarbæru saldoina
áðrenn avskrivingar, kann avskriving í hesum
føri ikki vera gjørd út yvir vinningin av skipa-
rakstri og 15% av saldovlrðinum. Avskrivingin
verður tí i hesum føri 5.000 kr + 30.000 kr. =
35.000 kr.
Dømi F. Tá restskuldin eisini í hesum føri er
ájøvn við avskrivingarbæru saldoina áðrenn av-
skrivingar, og eingin vinningur er av skipa-
rakstri, er einans loyvt at avskriva 15% av
saldovirðinum.
Dømi G. Avdráttir av lánum saman við 15% av
saldovirðinum eru tilsamans 45.000 kr. til av-
skrivingar. Avskrivingarbæra saldovirði má tó
ikki fara niður um 160.000 kr. ella ájavnt við
restskuldina. Loyvd avskriving er ti 40.000 kr. í
hesum føri.
Ktøv líkningaryaldsins
Um líkningarvaldið skal vera ført fyri at eftir-
ansa, at gjørdar avskrlvingar eru samsvarandi
ásetingunum í avskrivingarlógini, skulu rokn-
skapar, har avskriving av $kipi ella parti í skipi
kemur fyri, lúka fylgjandi krøv:
1. Rakstrarroknskapur fyri-skip ella part i skipi
skal gerast serstakt, og mugu inntøkur ella út-
reiðslurfrá øðrum virksemi ikki verða tiknarvið
í hesum roknskapi.
2. Restskuldin av upprunaligum lánum i skip-
um ella skipspørtum yið rakstrarársins enda
skal framganga av fíggjarstandinum, eins og
lángevari skal tilskilast.
3. Avdráttir av upprunaligum lánum í skipum
ella skipspørtum, ið eru falnir til gjaldingar i
inntøkuárinum, skulu tilskilast serstakt í rokn-
skapinum.
Avskriving av sáttmála um bygging av skipi
Skilast má her ímillum um byggisáttmálin er
gjørdur I seinasta lagi 1. september 1974 ella
seinri.
Persónur, sum pr. 1. september 1974 hevur
sáttrhála um bygging av skipi, kann framvegis
avskriva sambært § 13 í avskrivingarlógini fyri
inntøkuárini 1974 og 1975.
Hjá skattgjaldara, sum 2. september 1974
ella seinri hevur gjørt sáttmála um bygging av
skipi, kann tann gjørda forskotsavskrivingin í
byggitíðini hægst vera ájøvn við innskotnan
eginpening útyvir vinning av skiparakstri.
Hetta skal skiljast á tann hátt, at i teim
inntøkuárum, har vinningurin av skiparakstri er
meira enn 30% av avskrivingarbæra saldovirð-
inum, kann tann upphæddin, sum vinningurin
erstørri enn tey nevndu 30% av saldovirðinum,
nýtast sum forskotsavskriving av byggisátt-
mála í inntøkuárinum.
Avskrivingin av byggisáttmála kann tó ikki í
nøkrum inntøkuári vera meiri enn 15% av
byggikostnaðinum. Forskotsavskriving kann
tilsamans i mesta lagi verða 45% av avrádda
byggikostnaðinum.
Treyt fyri, at forskotsaVskriving av skips-
byggisáttmála verður góðtikin av líkningar-
valdinum er, at avrit av sáttmálanum er latin
Líkningarráð Føroya.,
Viðvíkjandi skattligum avskrivingum hjá
partreiðarum verður gjørt vart við jjunngerð
likningarráðsins dagsett 27. mars 1974.
Umframt omanfyri umrøddu reglur er
avmarkingin í § 8 d i skattalógini frá 2. juli
1963, soleiðis sum' hon er broytt við løgtings-
lóg nr. 52 frá 29. desember 1971, framvegis
galdandi, hareftir avskriving hjá persónum ikki
má vera størri enn so, at skattskylduga inn-
tøkan í minsta lagi er líka stór, sum livi-
kostnaðurin eftir galdandi prístalsgrundarlagi.
Fyri skattaárið 1975/76 er henda avmarking
kr. 27.800,- sambært prístalsgrundarlagið pr.
1. januar 1975.
Tórshavn, 2. januar1975
Líkntngarráð Føroya
♦
*
»