Árbók Hins íslenzka fornleifafélags

Ukioqatigiit

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags - 01.01.1976, Qupperneq 79

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags - 01.01.1976, Qupperneq 79
SÁMSSTADIR f ÞJÓRSÁRDAL 81 kamra í Stöng og Gjáskógum. Kamarsinnréttingarnar á Sámsstöðum eru því að miklu leyti einsdæmi í íslenskri fornleifafræði. Um 60 sm breið renna eða þró var meðfram norðurvegg kamars (sjá 19. mynd). Rennan var að mestu hellulögð í botninn. Norður- veggurinn hefur verið hlaðinn upp úr steinum, a.m.k. þrjú lög. Sumt af hleðslugrjótinu úr veggnum hafði hrunið inn yfir rennuna og lá þar ofan á fíngerðum 1104-vikri hem skeflt hafði inn í rennuna eftir að hús voru yfirgefin á Sámsstöðum. Suðurbrún rennunnar hefur ver- ið gerð úr þunnum hellum úr dílóttu Þjórsárhrauni sem reistara hafa verið á rönd. Sumt af þessum hellum hafði brotnað og snarast úr upprunalegri stöðu, en oft mátti ráða upprunalega stöðu þeirra af brotum eða mulningi sem eftir sat við suðurbrún rennunnar. Þarna hefur verið a.m.k. 20—30 sm hár helluveggur. 1 norðvesturhorni tóftarinnar var eyða í hellulögnina í botninum á rennunni. Þarna var þó helluveggurinn nokkuð samfelldur og því ekki að efast um að þarna var partur af rennunni. Þessi eyða 1 botn- lögnina er upprunaleg og hefur þjónað einhverjum tilgangi. Þar var líkt og hvilft í jarðveginn. Inn á milli hellulagnarinnar í botni rennunnar og í jöðrum eyð- unnar varð vart við leir sem sló á grænum lit sem ekki sást annars staðar. Rennubotninn var nær sléttur en þó mældist lítils háttar halli á honum frá austri til vesturs í átt til eyðunnar. Þess má geta að sér- staklega var leitað bæði utan veggja og í eyðunni sjálfri hvort ein- hversstaðar hefði verið útrennsli eða eitthvað slíkt úr húsinu, en þess fundust engin merki. Hafi verið eitthvert útrennsli eða kamars- auga sem hafi mátt marka í undirstöðum þessa húss, hefur það líklcga verið í austurenda þess þar sem allt var máð og skemmt. Ekki skal þess freistað að túlka þessi ummerki frekar. Kamarstóft þessi er um svo margt óglögg og máð að nánari túlkun er næsta tor- veld nema hliðstæður finnist. 1 kamarstóftinni fundust tveir kambar (fundaskrá nr. 31 og 32) sem hafa verið góðir gripir en greinilega mjög slitnir þegar þá dagaði uppi. Göng frá skála til Jcamars. Gegnt bæjardyrum voru göng til kam- ars.Þau voru um 60 sm að breidd og um 1.2 m að lengd. Gólfið í þeim var kolaborið eins og í skála enda í beinu framhaldi af gólfinu þar. Að norðanverðu var í þeim gólfhella rétt áður en kemur inn í kam- arinn. Við þá hellu hættir gólfið að vera kolaborið. Kamarsdyr hafa sennilega verið í námunda við þessa hellu.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178

x

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Hins íslenzka fornleifafélags
https://timarit.is/publication/97

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.