Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1869, Qupperneq 131

Skírnir - 01.01.1869, Qupperneq 131
Auslurríki. FRJETTIR. 131 vopnum, „því þaS tjeSi þó engum manni, aS vega me8 hnífgrjelu móti sverSi44.1 Menn gerSu eigi neina strí8a mótstöSu móti lög- unum, en Beust og allir ráSanautar hans kváÖust mundu fara frá stjórn, ef þeim yrSi visað aptur. Yjer höfum áSur vikiS orSum aS j)ví, hvernig þjóSverjar í Austurríki vilja hafa hæSi tögl og hagldir fyrir vestan Leitha. j)aS er satt, aS Vínarborg er ein af höfuSborgum þjóSverja, ein af höfuSstöSvum þýzkrar menntunar, þýzkra vísinda og lista, en fyrir j>aS þurfa þjóSverjar ekki aS sitja yfir hlut og rjetti annara þjóSflokka í Austurríki. þaS er eSlilegt, aS þeim renni hugir til þýzkalands, en til hins er þeim vart ráSlegt aS hugsa framar, aS koma öllu Austurríki aptur í þýzk bandalög, eSa gera hina jþjóS- flokkana aS sömu undirlægjum þjóSverja, sem Joeir voru fyrri. Yilji J>eir ekki öSru hlíta en nýju sambandi viS þýzkaland, er hætt viS, aS þeir verSi aS vera sjer um þaS mál. þeir hæla sjer nó af frelsi og framförum, og mæla iíkt og lýSvaldsmenn í SuSur- ríkjunum um ófrelsiS á NorSurþýzkalandi, en þjóSverjar á Sviss- landi eru þó mun frjálsari, og talar enginn þar um samband viS þýzkaland. En hvaS frelsiS snertir eSa sannsæi viS þjóSlegar *) Bloð Prússa kváðu auðsætt af slikum ummælum, hvað Austurrikis- mönnum byggi í brjösti, og hvert þeir mundu snúa vopnum sínum, ef þeir hlutuðust til ófriðarviðskipta, en j>að mundu þeir gera, úr þvi Beust hefði sagt, að allar ófarir Austurríkis hefðu komið af því, að þeir sátu hjá, er Vesturþjóðirnar og Italir áttu við Rússa á Krímey. »rtmes« hafði lengstum borið mikið hól á Beust fyrir stillingu og frið- semi, en nú varð blaðið að lesa annað yfir höfði hans og veita honum ofanigjöf, cr hann hefði mælt svo ófriðlega. Til þessa svaraði eitt blað Vinarmanna (Neue freie PresseJ á þá leið: .Austurríki hertýjast af því cngum rjetti er játað lcngur í Norðurálfunni, utan rckið sje mcð afii og ofriki. Menn hælast sem mesl af stjórnaríþrótt vorra tima, en aðalreglan er þó þessi i stuttu máli: þeim banahöggið, cr eigi má við! þegar þab er orðið dagvenja, að setjast undir borð með hlaðinn marg- hleyping (Revolver) við hliðina á sjer, þá verður hver forsiáll maður, hversu meinlaus sem hann er, að úlvega sjer þá pistólu. Annað gerir Austurriki ekki; það vill njóta matar síns í friði. Notalegt er það borðhald ekki, en það mega Englendingar vita, að vjer ætlum að hafa vopnin við hönd oss unz öðrum tímum cr að fagna«. 9«.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.