Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1869, Qupperneq 186

Skírnir - 01.01.1869, Qupperneq 186
186 FRJETTIR. Sv/þjóð, legum og Ti?kvæmum orSum, að allir viknuSu og gerSu bezta róm aS máli bennar. Svo segir einn maSur frá í dönsku blaSi. I bj7rjun ágústmánaSar var baldin búnaSarsýning frá allri Sví- þjóS í Stokkhólmi. Hjer gaf aS líta fjenaS, landsafurSir, búforSa, aldin, blóm og allsháttar garSyrkjuforSa; jarSyrkjutilfærur, veiSar- færi, sýnisborn af fiskibátum, ailskonar heimaverknaS, og svo frv. MeSal fjenaSarins voru og hreinar frá norÖurhjeruSum SvíþjóSar. Öll sýningin bar vott um afburSa búþrif Svía, kunnáttu og dugnaS f ölluni greinum. Mest fannst mönnum um af fjenaÖinum naut- per.ing og hesta; þarnæst um sýnistegundir af garSyrkju (blóm- trje og aldini), um jarSyrkjuvjelar („gufuplóga“ og svo frv.) og um veiSarfærin. þar voru laxanet, er kosta 1200—1600 dala1. Af uppdráttameisturum.Svía taka þeir Winge og Malmström opt efnin úr fornsögunum. í uppdráttarsýningunni voru í fyrra uppdrættir þeirrar tegundar eptir hinn fyrrnefnda : Ólafur Tryggva- son á fundi SigríSar stórráSu, Óðinn hjá Vafþrúöni, Baldur í lundi Freyju og Kráka hjá Ragnari loðbrók. Eptir Malmström var þar Heimir og Aslaug, og þótti þaS listaverk mesta afbragS. Karl konungur er og farinn aS taka sjer yrkisefni úr sögum, og hefir litmyndaö Örvar-Odd, þar sem hann kemur til Ingibjargar og segir henni fall Hjálmars. Nú kvaS hann vera tekinn til meira efnis, eSa uppdráttar eptir sögu Brávallabardaga. Svíar hafa þegar liaft allmikiS upp úr steinolíuæBunum í Ás- mundarfelli, og telja til meira er lengra er boraÖ niSur; en nú er olia fundin á öSrum staS, skammt frá Skevinge á Austurgaut- landi. I fyrra sumar geröu Svíar út skip til norSurheimskautsins, og fóru á því 8 náttúrufræðingar til aS kanna haf og eyjar. Fyrir þeim var Nordenskjöld, prófessor í landa- og steinafræði. þetta er fjórða ferSin, er Svíar hafa ráSizt til á tíu árunum seinustu. *) Manninum í „Baldurs” haga, er þótti, að Skírnir segja of lítið af „verk- legum framförum þjóðanna” (ekki óverklega komið fyrir sig orbinu!)) segjum vjer þá sögu að baugþaki, að Sviar eru farnir að brenna brenni- vin af hreindýramosa. Af einu lisipundi fá þeir sjö polta brennivins. Svona ganga menn opt á gæðunum, ekki siðst á Islandi, og „sitja þyrslir að svölunarlindum”, af þvi enginn vísar á þær!
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.