Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1975, Qupperneq 119
107
fidcrø mundit Jjer fkiliaz | 10[swa] at per mundit [ajlldre finnaz nema
ieilifwm kuolvm ]aar er | 11[gri]mmr logi brenir andir manna ok par
oimar llita brioft peiva, | 12manna er gudf nafn lafta. par er ueinara
ok o umRædiligh | 13[k]uol fu er fua hefz upp at alldri endiz ok eldr
fa [ 14[e]r fua bzenir at alldri verdj eptir Af pui laatid per laitmenn \
15[yd]ra fojdaz peffar kvalir ok fara til eilifrø fagnada. Eigi | 16fkulu
per hrædaz ec&i fara peir ydj fra held? fara joetr til him|17[i]nf at
bua ydj rum par er per megit a vallt fagna | 18[aft]vinum ydjum.
Ef ydj lika uel fteinhallir ydiar | 19]oa eru mi/du betri Jiær hallir
fem j odzu lifi eru | 20J)ar eru jurifarlld fæti fkinawdi gulli ok gira-
ftein wm. par er fe | 21oolldi fa er alldri Ina/jnar ok figrenir fkogar
med ilmanda al|22[l]dine ok hunangf 1 iotandi vellir med oprotnandde'
9 fkiliaz: li ser ud som 11.
20-21 Et ord, hvis to første bogstaver står i 1. 20, resten i 1. 21, og som i betyd-
ning synes at skulle svare til det latinske flos purpureus rosarum, er det ikke lykke-
des at læse. Første bogstav er snarest (angelsaxisk) f med udvisket nedstreg
(en anden mulighed, at det skulde være B, synes mindre sandsynlig, hvis bogstavets
form sammenlignes med andre steder hvor B forekommer: ral2 o umBædiligh,
va34 Esadi, va35-36 faiBa). Andet bogstav, det sidste i 1. 20, er vistnok e, ikke o
(e og o kan flere steder i fragmentet næppe adskilles). L. 21 begynder med et uty-
deligt lavt bogstav, derefter står tilsyneladende 11 (eller lir, som skulde være=liar),
og endelig di, som er sikkert.
ver6 separari, & ita habuerant separari å vobis, vt numquåm vos nisi inter
tormenta perpetua videretis; vbi edax flamma incredulorum animas deuo-
rat, vbi dracones blasphemantium labia eomedunt, vbi serpentes morsibus
suis incredulorum pectora depascuntur. Illic vlulatus & gemitus sonat, &
clamor confusus, quem vis tormentorum exagitat, & incendij ars ura ex-
torquet. Hæc ipsa autem tribulatio, quæ illic excipiet infideles, nullo termino
definitur, nullo fine concluditur, sed nec post flammarum atrocium adus-
tionem consumitur, sed ad rediuiua incendia iterum qui adustus fuerit
reparatur.
Hane ergo pænam & istos permittite euadere, & vosmetipsos eripere cogi-
tate. Permittite interim istos ad coronam pertingere destinatam. Nolite
timere; non enim separabuntur å vobis, sed vadent preparare vobis in cælo
sidereas mansiones, in quibus vnå vobiseum & eum filiis vestris in perpetuo
gaudio maneatis. Qu6d si vos domus vestræ ex lapidibus factæ delectant;
quanto magis illarum vos debet pulchritudo inuitare domorum, vbi sunt
triclinia auro puro radiantia, quæ ex gemmis & margaritis habent zetas instruc-
tas ? Illic flos purpureus rosarum numquåm marcescit: illic florida nemora
perpetuå viriditate vemant: illic prata recentia semper melleis fluunt