Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1975, Page 139
127
ab kenna. Ank villunnar um Jon Porkelsson, sem åbur var getib,
må nefna jaetta:
Aftan vib bréfib til sr. Jons Halldorssonar eru tvær vibbætur,
»Svar uppa hanns bref. dat. 10. 8br. 1727, medt(ekid) 10. Julij
1728« og »Svar uppa annad hanns bref dat. 30. Septembr.« (sjå
bis. 148). Af svarbréfi sr. Jons, PBrevv. nr. 265, sést ab bref Årna
Magnussonar til hans hefur abeins verib eitt og dagsett 22. jun.
1729. I jjybingunni er abalbréfib talib frå 18. jun. 1729; su dagsetn-
ing er tekin eftir næsta bréfi å undan (til Steins biskups). Fyrri
vibbotinni er sleppt i jjybingunni, en sibari vibbotin er talin sér-
stakt bréf og vi5 hana sett dagsetning i svigum, »(10de Julii 1729)«.
Detta virbist algerlega ut i blåinn, nema skyringin sé su ab orbin
»Svar uppa hanns bref. dat. 10. 8br. 1727. medt(ekid) 10. Julij
1728« standa efst å somu blabsibu; ]»etta hafi i fljotræbi verib tek-
ib fyrir dagsetningu bréfsins, og årtalinu breytt.
Ein onåkvæmni er i {jybingunni sem måli skiptir. Årni segir »Eg
feck ad sånnu biargad flestum minum Sbgubokum«, en i Jjybingunni
»Vel fik jeg reddet alle mine historiske Haandskrivter, (Sager)«.
Af obrum bréfum Årna, bæbi til Magnusar Einarssonar (nr. 9 hér
å eftir) og Orms Dabasonar (PBrevv. bis. 100), er augljost ab »flest-
um« er rétt.
Alkunnugt er ab Årni Magnusson var vantruabri å sannleiks-
gildi Islendingasagna en almennt tibkabist å hans dogum; i bréfinu
til sr. Jons i Hitardal kemst hann svo ab orbi ab »margt sie mælge
og heimska i jaeim, hellst peim sem um Island hondla« eba i Jjybingu
Skula Thorlaciusar ab »endog de, som handle om Island, indeholde
meget taabelig Sladder«. Hér hefur Skula, eba ef til vill heldur Ba-
den, jaott fullmikib ab kvebib, svo ab J)orf væri å nebanmålsgrein
til afsokunar: »Brevskriveren, som alt for vel kiendte de Islandske
Skribenteres Troeværdighed, især i deres Fædrenelands Historie, sig-
ter her ufeilbarlig til de hos dem forekommende hyppige Fortæl-
linger, om Drømme og deres Betydninger, Hexerie og dets Virk-
ninger, Spaadomme, Ahnelser, Giengangere, genii locorum <So homi-
num; samt efter den pavelige Religions Indførelse paa Øen, om
Mirakler, Helgenes Aabenbarelser, med mere Hedensk og Kristen
Overtroe. Men disse med Tidernes Meninger overeenskommende Be-
retninger vidste han og meget vel ligesaa hyppigen fandtes hos de
bedste Romerske, Grædske, ja endog hos de hellige Skribentere«.