Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1999, Qupperneq 96

76
Part One
Key ser’s history of literature was based on well-prepared leetures, and
its coherent overall view of Old Norse literature invites quotation. Niels
Matthias Petersen’s parallel “bidrag”, on the other hånd, was written with
less authority and remained less neatly finished than that of his Nor-
wegian counterpart. Petersen frequently contented himself with referring
to the opinions of other scholars; his own view appears therefore as less
coherent - but for the same reason more modem, perhaps. Confessing
that in view of the complexity of the Eddie problem he often felt bewil-
dered, he quoted Goethe: “Zuwachs an kenntniss ist zuwachs an unruhe”
(Petersen 1865: 75; cf. Ecclesiastes 1.18). Petersen thus had no striking
new theory or system to offer, but had instead extremely relevant criti-
cism on particular points. Worth mentioning is his insistence on the fal-
libility of the presumption that a simple style is an indication of great age.
Petersen pointed to the faet that some skalds are known to have com-
posed in Eddie as well as in skaldic metres - also in later periods - and
that skaldic poetry taken in isolation did not show any development to-
wards greater complexity. In faet, the opposite is the case: Bragi’s poetry
Jørmunrek (hos Saxo Jarmerik). Det Samme spores ogsaa i de gamle svenske Sagn, skjønt
mindre tydeligt, da disse kun i ringe Tal og i en mere forvansket Form ere os bevarede. -
3) De Naturskildringer, som forekomme i Eddadigtene, pege næsten altid, og det med Be-
stemthed, hen paa, at et haardt Fjeldland, som Norge er, har staaet Digterne for Øie; ja
Digtenes Fremstilling af Thorsmytherne synes neppe at have kunnet udgaa andenstedsfra.
- 4) Endelig give enkelte af Digtene deels i sit Indhold, deels i sin Benævnelse en bestemt
Hentydning paa Norge som deres Hjem. Saaledes er Hyndluljod ifølge sit Indhold be-
stemt norsk, og det herlige Digt Atlamaal benævnes i Samlingen det grønlandske,
hvilket, som alt bemerket, ikke kan betegne Andet end, at det har havt sit Hjem i det norske
Landskab Grønland. Disse Vink, skjønt i sig selv ikke afgjørende uden for de enkelte Dig-
te, som de særligen angaa, ere altid af stor Vigtighed, da ikke et eneste lignende Vink gives
med Hensyn til Sverige eller Danmark som deres Fædreneland. - Man tør vel saaledes
paastaa, at endogsaa Sproget fraregnet antagelige Grunde tale for Digtenes Oprindelse i
Norge, medens ingen Grunde kunne siges at hjemle Sverige eller Danmark Ejendomsret-
ten til dem. At de heroiske Digtes Emne for en stor Deel, ja for største Delen, dreier sig om
Begivenheder, hvis Skueplads maa søges i Danmark eller i søndenfor Danmark liggende
Lande, beviser naturligviis ikke Mere, end at Sagnet over Danmark er kommet til Norge;
det beviser ikke, at Sagnet i Danmark har modtaget den poetiske Form, hvori det i Edda-
digtene fremtræder. At Sveame i Sverige og Daneme i Danmark have havt den største
Deel af hine mythiske Sagn i deres Grundtræk tilfælles med Nordmændene i Norge, er
sikkert; men ligesaa sikkert bliver det vistnok, at hvert af de tre skandinaviske Folkefærd
har havt sin særegne, indbyrdes ikke lidet forskjellige Fremstilling af dem, og at den Frem-
stilling, som i den ældre Edda er os bevaret, er den for Nordmændene og Norge eien-
dommelige” (Keyser 1866: 269-71. On the question of Grønland, cf. Edda 1787: xxxviii;
Grondal 1864: 373; Bugge 1867: 433).