Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1999, Page 123

V Nordic debate in the period of Scandinavianism
103
and conquered new territory where he has wandered.”55 As the most im-
portant lesson to be drawn from Bugge’s teaching, Moe pointed to the
general conception that every culture is the result of a historical meta-
bolism. In his own somewhat more nationalistic approach, however, he
managed to modify the current metaphors in order to underline that the
national reception of foreign influences sometimes might bring about
results of particular quality - in the clefts of a narrow fjord the mighty
waves sometimes are thrown higher up than elsewhere.56
55 “I vitskapen sin er han sjølv ein viking; han gjer strandhogg i land etter land, skipar ny-
bygder, samlar nytankar, og straar ut nytankar, og fer so burt att til nye land - kvildi hans
er aa skifta arbeid. Han hev flutt landskil, og vunne nytt land inn der han hev ferddest”
(Moe 1903: 22).
56 “Den største og vigtigaste, den aalmenne lærdomen granskingarne aat Bugge gjev os,
er at kulturen aat kvart eit folk - kor avbaklegt og kor sermerkt det so er - hev
vakse fram or eit emneskifte med andre kulturar og kulturtider. Gjenom
alle heimsens partar gjeng det ukjende ferslevegar, millom alle strender renn det duide
havstraumar, og sogukunna hev den fyreloga aa leita upp straumame og finna rekster-
vegarne, so ho ein gong kann teikna eit havkort for aandslivet og kultursamanhenget, eit
kort for kulturstraumame millom folki [...] Ingen fjelldal eller fjordbotn ligg so gøymd og
stengd, so ikkje baaregangen fraa kulturen uti verdi rekk dit inn; berre jamnaste seinare,
stillare, ikkje med so veldug ei magt, som til dei opne fersle-strendeme. Men i isløys-
ningstider, naar vinden ber mot land og brotet gjeng sterkt, daa hender det lett at baarome
siær høgre upp i dei tronge fjordrifteme enn andre stader” (Moe 1903: 13-14).