Vasakver : með almanaki fyrir árin 1939-1943 - 01.01.1942, Qupperneq 77
77
rétt áður en sáð er og smituðu fræi þarf að sá 1 þykk-
viðri eða að næturlagi og herfa strax niður. Smitun er
ekki nauðsynleg, hafi belgjurtir, sömu tegundar og þeirrar
sem sá sltal, nýverið vaxið í jarðveginum og borið greinileg
rótaræxli. Fóðurbelgjurtir hafa mesta þýðingu í blöndu
með öðrum jurtum, svo sem grastegundum.
Fóðurbelgjurtirnar eru bæði fjölærar og einærar. Af
fjölærum tegundum er það einkum hvítsmárinn, sem
getur haft mikla þýðingu í okkar varanlega graslendi og
sé hann notaður, er hæfilegt að í fræblöndunum séu 40%
af smárafræi. Hvítsmárafræi má líka sá í gróið land með
góðum árangri. Bezt er þá að sá snemma, um 20 kg. af
smárafræ á ha., hylja fræið með myldnum áburði eða
mold, herfa með ávinnsluherfi og valta. Smitun er
ekki nauðsynleg sé slæðingur af villtum smára í landinu.
Smárasléttur þarf að slá snemma, einkum fyrstu árin.
Þær þola ekki mikinn köfnunarefnisáburð.
Einærar fóðurbelgjurtir, ertur og flækjur, gefa hér,
ræktaðar með höfrum, prýðilegt grænfóður. Sáðmagn
getur verið með ýmsu móti, t. d. þannig á ha.:
1. 100 kg. hafrar, 80 kg. Luddvicker (flækjutegund) eða
100 kg. venjuleg fóðurflækja.
2. 100 kg. hafrar, 100 kg. Botnia gráertur eða 150 kg.
norskar gráertur.
3. 100 kg. hafrar, 70 kg. Botnia gráertur og 30 kg. venju-
legar fóðurflækjur.
Venjulega þarf að smita ertu- og flækjufræið. Bezt er að
sá ekki fyrr en í júníbyrjun, þegar jörð er farin að hlýna.
Ritið: Belgjurtir, eftir Olaf Jónsson, fæst hjá Aburðar-
sölu ríkisins.
ILLGRESI.
Eftir Ólaf Jónsson.
Hlgresi nefnum við einu nafni allan óvelkominn gróður
í ræktuðu landi, sem veldur þar margvíslegu tjóni, tekur
næringu, vatn og vaxtarrými frá nytjajurtunum, skyggir
á þær og dregur úr mótstöðuafli þeirra gegn sjúkdómum,
kælir jarðveginn, veldur misþroskun og rýrir og spillir
uppskerunni á margan hátt.
Illgresi gctur verið margskonar, bæði fjölærar og ein-