Fróðskaparrit - 01.01.1978, Qupperneq 65

Fróðskaparrit - 01.01.1978, Qupperneq 65
Forn búseting í Føroyum 73 jarðarskifti umtalað. Eftir míni hugsan hevur arvaskiftisskip- anin virkað gjøgnum alla miðøldina, og eftir at hon í víkinga- øld hevur skift bygdirnar sundur í býlingar, heldur hon í miðøldini áfram við at skifta býlingarnar sundur í smærri eindir, hús. Vit finna hesa skipan heimilaða í miðaldarlóggáv- uni. Ta elstu føroysku lógbókina kenna vit ikki, men í Gula- tingslógini, sum sett varð í gildi í Føroyum í 1273 og seinri lógum, finna vit reglur um arv og jarðarskifti, sum heimila fólki at skifta ognarjørð sínámillum næstan sum teimum lystir. Gulatingslógin hevur nágreiniligar reglur fyri, hvussu fólk skulu bera seg at, tá tey ætla at skifta jørð sínámillum — skifta óðalsskifti (GL. V 16, í Robberstad 1952: 115—15). Eru øll samd, kunnu tey skifta, sum tey vilja. Annars verða ávísar reglur settar fyri, hvussu skiftið skal fara fram, og nýggir marknasteinar verða settir. 1 landslóg Magnus Lagabøtara, sum varð samtykt í 1274 og stutt eftir man vera komin í gildi í Føroyum, finna vit somu reglur aftur: Skiftið, sum tit vilja, um tit eru samd, men skiftið eftir ávísum reglum, um tit ikki kunnu semjast (ML. VI 3 í Taranger 1915: 98—99). Landslógin hevur verið í gildi í Før- oyum fram til 1604, tá Norska lóg Chr. IV varð givin. Henda er tó mest sum ein umseting av landslógini til danskt, men í Norsku lóg Chr. V, sum varð sett í gildi í Føroyum í 1688, fingu vit somu reglu aftur (NL. Chr. V, 5—2—68 í Boppen- hausen 1768: 742—44), tó í nakað broyttum líki, m. a. er tann fyrri partur horvin, sum segði, at fólk kundu skifta sum tey vildu, bert tey vóru samd, men heimildin at skifta jørðina sínámillum er framvegis í lógini. 1 Føroyum kunnu vit sostatt fylgja lógarreglunum fyri teirri jarðarskipan, sum Føroyingar í yngri tíð nýttu út í æsir, heilt aftur til 1273. At vit í Før- oyum ikki sleppa longri aftur enn til 1273 er tí at elsta før- oyska lógbókin ikki er varðveitt, men vit hava loyvi at gita, at reglurnar um jarðarskifti í henni ikki hava verið nógv øðr- vísi enn í Gulatingslógini. Jarðarskifti hevur kunnað farið fram annaðhvørt í sam- bandi við arv ella tá menn vildu skifta jarðarogn, teir áttu 6 — Fróðskaparrit
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.