Orð og tunga - 01.06.2014, Blaðsíða 42

30
Orð og tunga
om personlig pronomen; kjonnsboyningen holdt seg lengst ved tall-
ordet '2', jf. Ebert et al. 1993:206). I norsk gár de samme distinksjonene
i det store og det hele tapt i lopet av den mellomnorske perioden (jf.
Indrebo 1951:255). Siden normeringen av tysk og norsk tok til pá et
tidspunkt da kjonnsboyningen i flertall for det meste var gátt tapt, vil
entallsformene stá i sentrum for denne artikkelen.
I alle eksemplene vi har diskutert hittil, har det dreid seg om to
mennesker av forskjellig kjonn og hvor man kan vise anaforisk tilbake
pá de to nominalfrasene. I enkelte germanske sprák finnes det utover
dette ogsá eksempler pá intetkjonnsformer i ren generisk bruk, altsá
hvor en ikke nærmere definert mengde mennesker gjenopptas med
en intetkjonnsform (likevel er det grunn til á tro at hankjonnsformer
er vanligere i slike sammenhenger). Et mulig eksempel pá generisk
bruk av intetkjonn flertall finnes i færoysk, noe som fremgár av (7).5
Samtidig ser vi at islandsk, som ellers har utstrakt bruk av "gender
resolution" i intetkjonn, tyr til hankjonn i et slikt tilfelle.
(7) Færeysk: Summi siga ... 'noen (n.pl.) sier'
Islandsk: Suitiir segja ... 'noen (m.pl.) sier'
(se Thráinsson et al 2012:132)
I tysk, men ikke i norsk, er intetkjonn i generisk bruk ogsá kjent. De
folgende eksemplene, det ene fra en litteraturspráklig tekst av Goethe,
det andre fra en moderne bayersk dialekt, viser dette:
(8) Die gewöhnliche Gesellschaft war beisammen, und jedes
(n.sg.) hatte etwas zu erzáhlen, zu sagen, zu bemerken [...]
(Goethe 1889:295)
'Det vanlige selskapet var samlet, og enhver hadde noe á
fortelle, á si, á kommentere'
(9) Dá kon oáns (n.sg.) grád machá, wás s (n.sg.) wui (Merkle
1975:152)
'Da kan man gjore akkurat hva man vil'
I resten av artikkelen skal vi gá nærmere inn pá sporsmálet om hvor-
dan man forholdt seg til intetkjonn som "gender resolution"-form un-
der standardiseringen av tysk og norsk. Det vil vise seg at det er visse
5 En anonym fagfelle har gjort oss oppmerksom pá at man pá færoysk bruker fólk
i entall pá en annen máte enn i de andre nordiske sprákene. Her betyr citt fólk 'en
person', mens det pá skandinavisk betyr 'nasjon'. Summi kan altsá ogsá ganske
enkelt svare til flertallsformen summi fólk. Likevel er denne analysen ikke uten
problemer fordi leksemet fólk ikke er spráklig uttrykt.