Orð og tunga - 01.06.2014, Blaðsíða 47

Birkenes og Fleischer: Intetkjonn med referanse til personer
35
sen til at intetkjonnsregelen ogsá er kjent fra norront ("i det gamle
Sprog"), men at det fenomenet var mer utpreget der siden kjonnsboy-
ning særlig i flertall er mer begrenset i moderne dialekter og at det i
dag primært er tallordene som bevarer dette boyningsmonsteret.101
Ordbog over det norske Folkesprog fra 1850, som Aasen selv regnet som
sitt hovedverk, finnes liknende eksempler under de respektive opp-
slagsordene.
Samlingen Prover af Landsmaalet i Norge fra 1853 inneholder mál-
prover fra hele Norge og normaliserte tekster av Aasen (Prover af et
almindeligt Landsmaal) som peker frem mot normen, "Grunndialek-
ten", som presenteres i 1864-grammatikken. Interessant nok finnes
det ingen eksempler pá "gender resolution" i intetkjonn i málpro-
vene. Snarere tvert i mot finner vi et moteksempel, som illustrert i (15)
fra Seljord i Telemark:
(15) Der æ ein Gar, som heiter Juvik, aa der va ei Gjente som
heitte Margjit; denna Gjenta ha'en huglagt, aa ho vilde au
gjonne hava'n; men dæ va inkje Raa te, at dei kunne faa
einann' (recp.) (Aasen 1853:54)
I (15) har vi en et resiprokpronomen som viser tilbake pá et (hypo-
tetisk) par, men det dreier seg om en uboyd form eller en historisk
hankjonnsform. Etter Aasen (1848: § 307) ville man ha forventet en
entydig intetkjonnsform i denne konteksten. Aasen velger da ogsá
á kommentere formen i noteapparatet: "Egentlig: ein-annan (hinan-
den). Her hvor der tales om En af hvert Kjon, skulde det egentlig
hedde: eit-anna, ligesom 'kvart-anna' i Bergens Stift" (Aasen 1853:55).
Bruken av modalverbet "skulde" er tvetydig: Etter all sannsynlighet
jevnforer Aasen denne dialekten med systemet i norront, men samti-
dig kunne en se for seg at han ogsá onsket at intetkjonnsformene, som
var vanlige i norront, skulle inngá i den nye nynorsknormalen. At
dette kan ha vært et onske fra Aasens side, fár vi en viss bekreftelse pá
i de normaliserte provene i verkets annen del, som fremgár av (16);
(16) Men Skiperen og Kono hans fekk atter Garden sin og stod
seg godt og livde so væl saman, at dei visste ikje kor snilde
dei skulde vera mot kvart-annat (n.sg.) (Aasen 1853:81)
10 En kan legge til at sterke adjektiv i eldre mál viste et skille mellom hankjann/intet-
kjonn pá den ene siden og hunkjonn pá den andre: Dermed heter det Konurna var
rika, men Kono og Mannen var rikjc. Vi takker en anonym fagfelle for denne opplys-
ningen (se ogsá Beito 1970:215). Men da hankjonn/intetkjonn her begge ender pá
-e, er det uklart om vi har "gender resolution" etter hankjonn eller intetkjonn her.