Orð og tunga - 01.06.2014, Side 47

Orð og tunga - 01.06.2014, Side 47
Birkenes og Fleischer: Intetkjonn med referanse til personer 35 sen til at intetkjonnsregelen ogsá er kjent fra norront ("i det gamle Sprog"), men at det fenomenet var mer utpreget der siden kjonnsboy- ning særlig i flertall er mer begrenset i moderne dialekter og at det i dag primært er tallordene som bevarer dette boyningsmonsteret.101 Ordbog over det norske Folkesprog fra 1850, som Aasen selv regnet som sitt hovedverk, finnes liknende eksempler under de respektive opp- slagsordene. Samlingen Prover af Landsmaalet i Norge fra 1853 inneholder mál- prover fra hele Norge og normaliserte tekster av Aasen (Prover af et almindeligt Landsmaal) som peker frem mot normen, "Grunndialek- ten", som presenteres i 1864-grammatikken. Interessant nok finnes det ingen eksempler pá "gender resolution" i intetkjonn i málpro- vene. Snarere tvert i mot finner vi et moteksempel, som illustrert i (15) fra Seljord i Telemark: (15) Der æ ein Gar, som heiter Juvik, aa der va ei Gjente som heitte Margjit; denna Gjenta ha'en huglagt, aa ho vilde au gjonne hava'n; men dæ va inkje Raa te, at dei kunne faa einann' (recp.) (Aasen 1853:54) I (15) har vi en et resiprokpronomen som viser tilbake pá et (hypo- tetisk) par, men det dreier seg om en uboyd form eller en historisk hankjonnsform. Etter Aasen (1848: § 307) ville man ha forventet en entydig intetkjonnsform i denne konteksten. Aasen velger da ogsá á kommentere formen i noteapparatet: "Egentlig: ein-annan (hinan- den). Her hvor der tales om En af hvert Kjon, skulde det egentlig hedde: eit-anna, ligesom 'kvart-anna' i Bergens Stift" (Aasen 1853:55). Bruken av modalverbet "skulde" er tvetydig: Etter all sannsynlighet jevnforer Aasen denne dialekten med systemet i norront, men samti- dig kunne en se for seg at han ogsá onsket at intetkjonnsformene, som var vanlige i norront, skulle inngá i den nye nynorsknormalen. At dette kan ha vært et onske fra Aasens side, fár vi en viss bekreftelse pá i de normaliserte provene i verkets annen del, som fremgár av (16); (16) Men Skiperen og Kono hans fekk atter Garden sin og stod seg godt og livde so væl saman, at dei visste ikje kor snilde dei skulde vera mot kvart-annat (n.sg.) (Aasen 1853:81) 10 En kan legge til at sterke adjektiv i eldre mál viste et skille mellom hankjann/intet- kjonn pá den ene siden og hunkjonn pá den andre: Dermed heter det Konurna var rika, men Kono og Mannen var rikjc. Vi takker en anonym fagfelle for denne opplys- ningen (se ogsá Beito 1970:215). Men da hankjonn/intetkjonn her begge ender pá -e, er det uklart om vi har "gender resolution" etter hankjonn eller intetkjonn her.
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150
Side 151
Side 152
Side 153
Side 154
Side 155
Side 156
Side 157
Side 158
Side 159
Side 160
Side 161
Side 162
Side 163
Side 164
Side 165
Side 166
Side 167
Side 168
Side 169
Side 170
Side 171
Side 172
Side 173
Side 174
Side 175
Side 176

x

Orð og tunga

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Orð og tunga
https://timarit.is/publication/1210

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.