Skírnir

Årgang

Skírnir - 01.01.1869, Side 49

Skírnir - 01.01.1869, Side 49
Frakkland. FRJETTIB. 49 nppi, en hitt er £>ví miSur óvíst, hvort hjá jþví verSur komizt. Greindur og mikilsmetinn rithöfundur á Frakklandi, Prevost Paradol, ritaSi í fyrra hækling (La France nouvelle, Frakkland hi8 nýja), t>ar sem hann skoðar í krók og kring, hvernig málin horfa me8 Prússum og Frökkum. Hann segir, a8 stjórn Frakklands sje komin í ógöngur, hún hafi lofa8 Prússum a8 byrja á samsteypu allra þýzkra landa, en muni þó vart geta staBizt frekari tilraunir e3a tiltektir, en þær er þegar eru ger8ar. Hvorutveggju vilji a3 vísu for8ast styrjöld og ill viSskipti, en þó sje allra hyggja sú, a8 þessar þjóSir ver8i fyrst a8 leggja randir saman, á8ur búsifj- arnar batni. Yanhyggju og forsjáleysi — e8a, ef til vill þa8 er verra sje: von um, a8 eitthva8 kynni a8 hrjóta af til lykta (Rínar- geirinn?) — hafi rá8i8, er stjórn keisarans lofa8i Prússum a8 sundra Danmörku, og frá þeim tíma kallar hann hvorumtveggju megi líkja vi8 tvær vagnarunur á gufubraut, er af vangá hafi komizt á sömu vegarspengur og á fleygiferö hvor mót annari. „Allir vilja for8ast samlostninguna, æpa upp, bi8ja fyrir sjer, lileypa út gufunni og leita alls í til a8 stö8va — en allt kemur fyrir ekki, því þa8 er vanhyggjan og fárhugi mannanna, er rekur á eptir, unz þeir hafa goldiS hvorstveggja me8 miklum og illum afrá8um“. — þó mart væri um tíma tala8 um tilraunir keisarans a8 gera samhandssamninga vi8 ýms minni ríki, Holland, Belgíu og Svissland, vita menn þó ekki, hva8 hæft hefir veri8 í þeim sögum; en hitt mun víst, a8 þessháttar hefir ekkert komizt í t kring a8 svo stöddu, þegar hjer var komi3 sögu vorri, stó8 í hrjefaviSskiptum me8 stjórn Belgíukonungs og stjórn keisarans út af nýmælum á þinginu í Bryssel, er hanna afsölu járnbrauta utan leyfis stjórnarinnar. Sem á stó8 þótti Frökkum hjer kenna tor- tryggni vi8 sig um skör fram, en eitt járnbrautarfjelagiS á Frakk- landi (,,Austurbrautafjelagi8“) haf3i viljaS kaupa og fá til umrá8a járnbrautina frá Bryssel til Luxemborgar og tengja hana svo vi3 sínar hrautarlínur. í móti þessu rá8i þóttu nýmælin stílu8. Sjá meira í Belgíuþætti. Á Frakklandi er tvídeilt þing (fulltrúadeild og öldungaráS), en þó er stjórn keisarans ekki þingbundin sem 1 ö8rum löndum, e8a öllum löndum álfu vorrar, a8 Rússlandi og Tyrklandi frá- 4
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150
Side 151
Side 152
Side 153
Side 154
Side 155
Side 156
Side 157
Side 158
Side 159
Side 160
Side 161
Side 162
Side 163
Side 164
Side 165
Side 166
Side 167
Side 168
Side 169
Side 170
Side 171
Side 172
Side 173
Side 174
Side 175
Side 176
Side 177
Side 178
Side 179
Side 180
Side 181
Side 182
Side 183
Side 184
Side 185
Side 186
Side 187
Side 188
Side 189
Side 190
Side 191
Side 192
Side 193
Side 194
Side 195
Side 196
Side 197
Side 198
Side 199
Side 200
Side 201
Side 202
Side 203
Side 204

x

Skírnir

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.