Nordens Aarbog - 01.06.1921, Blaðsíða 146

G. WIESENER
i 1919 (se foran side 127) blev der vedtatt et konvensjonsutkast
om arbeidsledighet, hvis artikel 3 lyder sá:
«Medlemmer av den Internasjonale Arbeidsorganisasjon, som ratifiserer
denne konvensjon og som har istandbragt et system med arbeidsledighets*
forsikring, skal pá vilkár som de medlemmer det gjelder blir enige om, treffe
en sádan ordning at arbeidere, som horer til en av disse medlemsstater men
arbeider pá en annens omráde, kan fá adgang til á nyte godt av forsikringens
ydelser i samme utstrekning som den sistnevnte stats arbeidere.»
For Norges vedkommende har Regjeringen foreslátt ratifika*
sjon av konvensjonen (jfr. st. prp. nr. 27 for 1921), likesom
den har fremlagt et forslag om den i denne anledning nodven*
dige lovforandring (jfr. ot. prp. nr. 15 for 1921). Socialdeparte*
mentet uttaler i den sistnevnte proposisjon, at det
«finner det betenkelig helt á sloife toársbestemmelsen i § 1. Det synes
ikke urimelig á forlange, at utlendinger skal ha opholdt sig minst 1o ár her
i landet, for de fár rettskrav pá kassene for de forholdsvis betydelige belop
det her kan dreie sin om, og for kassene, om de allikevel betaler understot*
telse, fár rett til refusjon av offentlige midler. Dertil kommer at man ved
helt á sloife bestemmelsen gir avkall pá et middel til á fremtvinge likeverdig
behandling av norske undersátter i utlandet. Vel er det sá, at de herom*
handlede utenlandske kasser máskje allikevel vil behandle norske arbeidere
pá samme máte som váre kasser behandler utenlandske arbeidere, men vi
har ingen garanti for det. Departementet finner det riktigst inntil videre á
beholde toársbestemmelsen i § 1, men tilfaie en bestemmelse om, at Kongen
kan gjore undtagelser for borgere fra land, med hvilke der treffes overens*
komst pá grunnlag av gjensidighet. Det vil da være overlatt til Kongen i
avgjore, nár «gjensidighet» skal anses á foreligge eller hvilke betingelser der
i dette oiemed má stilles. Det er videre forutsetningen, at sádan overens*
komst kan gjelde alle eller enkelte kasser. Pá lignende máte er dette spors*
mál lost i váre ulykkesforsikringslover for industriarbeidere, sjomcnn og
fiskere.»
I henhold til Socialdepartementets foredrag har Regjeringen
foreslátt en lovforandring gáende ut pá, at der fra bestemmeb
sen om 2 árs ophold kan gjores undtagelser for borgere i de
land, med hvilke der av Kongen mátte treffes overenskomst pá
grunnlag av gjensidighet. Dessuten er der — for á legalisere
den forannevnte gjensidighetspraksis mellem norske og uten=
landske arbeidsledighetskasser — foreslátt en lovforandring om,
136