Fróðskaparrit - 01.01.1978, Side 58

Fróðskaparrit - 01.01.1978, Side 58
66 Forn búseting í Føroyum Nær næsta stigið, at skifta býlingin sundur millum tvey ella fleiri hús, er tikið, er rættuliga ilt at meta um. Tað kann vera byrjað í víkingaøld, um vit kunnu góðtaka tvey festi á bústaðnum vesturi í Horni í Syðrugøtu. í hvussu so er skulu vit neyvan langt inn í miðøldina fyri at finna sundurskiftar býlingar, tí vit mugu minnast til, at um tað er tann sjálvvirk- andi arvaskiftisskipanin, sum stýrdi sundurbýtingunum í vík- ingaøld, sum líkt er til, og sum vit kenna hana úr føroyska bóndasamfelagnum í yngri tíð, so er eingin orsøk at halda, at steðgur er komin í hesa sjálvvirkandi kraft gjøgnum alla mið- øldina, og at hon so tekur dik á seg aftur í 17. øld. Tey fornfrøðiligu úrslitini sjálv noyða tí fornfrøðingar at broyta hugsan um búsetingarskipanina í miðaldarsamfelagnum. Tað ber ikki longur til at hugsa sær miðaldarbúsetingina sum spjaddar einsamallar garðar, ein í hvørjum býlingi. Heldur mugu vit hugsa okkum býlingar við fleiri húsum, og hetta merkir, at tá vit hava við eitt órannsakað miðaldar toftaøki at gera, kann tað líka væl vera ein sundurskiftur býlingur við fleiri húsum sum ein garður. Tann mynd, eg her havi roynt at leggja fram av føroyskum búsetingarviðurskiftum, er at kalla bert grundað á fornfrøði- ligar keldur, rannsóknir av fornminnum. Myndin er enn kám og lítið nágreinilig, tí keldutilfarið er enn so veikt; tað er ikki rúgvismikið, og tað er ikki nóg væl útgreint, men vit hava gjøgnum fornminnarannsóknir ómetaliga stórar møguleikar at fáa til vega eitt stórt og dygdargott tilfar til at lýsa ikki bert búsetingarviðurskifti, men so mong onnur viðurskifti í fornari tíð. Eg hugsi, at ein endurskoðan av skrivaðu keldunum fer at geva nógvan nýggjan kunnleika, men framtíðar fornminna- rannsóknir fara at geva so nógv størri møguleikar. Av serliga stórum týdningi hevði tað verið at farið undir rannsóknir á kirkjustøðunum í teimum bygdum, har víkingaaldarbúpláss longu eru funnin aðrastaðni í bygdini. Við teimum úrslitum í huga, sum fornfrøðiliga granskingin higartil er komin til, haldi eg tað vera neyðugt at endurskoða tað skrivaða keldutilfarið úr miðøld og yngri tíð, tí tað er
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146

x

Fróðskaparrit

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.