Fróðskaparrit - 01.01.1978, Side 125

Fróðskaparrit - 01.01.1978, Side 125
Føroysk fólkamentan 133 føroyskan dans (Thuren 1901, 1908, Gríiner-Nielsen 1909, 1934, 1945). Saman hava teir givið út »Færøske Melodier til danske Kæmpeviser« (1923). Eisini eigur yvirlitsgreinin hjá Chr. Matras um skaldskap av manna munni frá 1958 og yvir- litið um dansin sum N. Djurhuus (1958) hevur skrivað at verða nevndar. Báðar í verkinum »Føroyar«. Egil Bakka hevur saman við Mortani Nolsøe og Ólavi Hátún skrivað eitt hent yvirlit um dans, kvæðayrking og kvæðaløg í Faroe Isles Review (Bakka et al. 1977). Tann andaligi sangurin í Føroyum er serliga viðgjørdur av danska tónleikafrøðinginum Karl Clausen og dóttur hansara Marianne Clausen. I 1969 gav Karl Clausen út ritgerðina »Fær- øske folkemelodier i dansk sang og forskning« (Clausen 1969), og í 1975 kom út »Ándelig visesang pa Færøerne«. Støðið undir hesum verki er eitt stórt savningararbeiði; bert ein partur av savnaða tilfarinum er útgivin í verkinum, bandupptøkurnar eru annars varðveittar á Fróðskaparsetrinum. I hesum verk- inum verður sangurin lýstur í sínum rætta umhvørvi við við- merkingum frá Ole Jacobsen, Mariu Eide Petersen og Hans Iversen. Eitt yvirlit yvir fólkatónleikagransking í Føroyum finst hjá Suppan 1977. Umframt kvæði hevur V. U. Hammershaimb eisini savnað hópin av øðrum frásøgnum av manna munni: sagnir, orðtøk og fólkatrúgv. Hetta var á fyrsta sinni givið út í Antiquarisk Tidsskrift (1846—48 og 1849—1951) og í Annaler for Nor- disk Oldkyndighed og Historie (1846). Hetta er seinni savnað saman og givið út í Savni 1969. Suðuroyarpresturin J. H. Schrøter gav eisini í 1849—51 út føroyskar sagnir, men hann er ikki so vandin við heimildargrundarlagnum. Høvuðsverkið um sagnir og ævintýr er savnið hjá Jakob Jakobsen (1898—1901). Verkið hevur dyggan inngang, yvirlit yvir sagnir og ævintýr og viðmerkingar. »Færøsk sagnhistorie« (Jakobsen 1904) eigur eisini at verða nevnd, somuleiðis Greinir og ritgerðir, sum John Davidsen greiddi til prentingar í 1957. Svenski fólkaminnisfrøðingurin Áse Nymann er kortini tann, sum í nýggjari tíð hevur arbeitt mest við føroyskum ævintýr-
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146

x

Fróðskaparrit

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.