Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1836, Qupperneq 49

Skírnir - 01.01.1836, Qupperneq 49
49 kaMala, til virSíngar Alexander heítntini, Ri'issa- ketsara. A {leíra stiipli standa þessi orí: „Alex- ander 1., keísarinn allra ltússa, sein brant uudir sig ((pólska” {»jóÖ og gjörði henni gott, re/stur eptir biggíngu kastalans í ((Warscliau” 19. nóv- ember 1835”. Fleíra llefir Nikulás keisari hafst aö, og látið aðhafast, enn það sem hjer er talið. llaun gjerir sjer mesta far um, að auka og ebla vináttu og eindrægni milli stórhöfðíngjanna austur í álfimni, síii og Priissa-konúngs og Austurrikis- keisara; enn Tirki hefir hann í vasa sínura. Og með jiessu öllit saman higgst haiin að ebla höfð- íngjavaldið í Norðurálfu, og bægja þjóðunum frá að skipta sjer af ríkis-stjórninni; enu um það fer tvemium sögum, livurt þessi viðleítni lians muni að 80 stöddu leíða til nokkurra stórtíðinda. —- Frá „Pólökkum" er að nokkru leíti áður sagt, um leíð og gjetið var keísarans. Fátt er nú þaðan að frjetta nema það sem bágt er. Fjöldi hefir flúið ættjörðu síua, og eíga aldreí apturkværat. Hinir sem heiina eru ala margir aldur sinn í eíind og volæði. 16. ágúst voru þeír dæmdir, sein höfðu haft hlutdeild í uppreísninni 1831 — sumir í fángj- elsi, sumir í . þrælkunar-hús. Ofan á allt annað bættist kornbrestur og hallæri í landinu — so að nú horfist ekki vel á, hvurnig sem úr því rætist. — Fæstar af slafnesku þjóðunum, að frá- teknum „Pólína”- mönimm, hafa það orð á sjer, að vera mjög frelsisgjarnar. þessvegna var eíns og ditti öldúngis ofan ifir menn, þegar það frjett- ist í firra vor, að þeír í „Servin” væru farnir sjálfir að skipa málefnum sínuin, og hlíttu ekki 4
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.