Orð og tunga - 01.06.2014, Qupperneq 39

Birkenes og Fleischer: Intetkjonn med referanse til personer
27
er mer innskrenket enn i islandsk grunnet tap av genusdistinksjoner i
flertall. Islandsk pá den ene siden og norsk og tysk pá den andre har
altsá ápenbart gátt forskjellige veier hva gjelder disse kongruensreg-
lene. I islandsk er kongruens i intetkjonn en del av standardspráket,
i norsk (nynorsk og bokmál) og tysk (hoytysk) er dette ikke tilfellet.
I denne artikkelen onsker vi á vise at dette ikke bare skyldes en ren
intern morfologisk utvikling, men at ogsá eksterne ársaker, som pre-
skriptivisme og sprákkontakt, spiller en rolle. Et sentralt sporsmál vil
dermed være: hva skjedde pá veien til de moderne standardsprák-
ene? Normeringen av tysk og norsk pá 16-, 17- og 1800-tallet forlop
særdeles ulikt, men resultatet ser ut til á ha vært likt hva angár temaet
for denne artikkelen, nemlig at intetkjonnsregelen ble ekskludert eller
i det minste forsvant fra standardspráket.
Artikkelen er bygd opp pá folgende máte: Forst tar vi for oss in-
tetkjonnsregelen slik vi kjenner den fra eldre germanske sprák og fra
eldre spráktrinn av tysk og norsk. I hoveddelen gár vi sá gjennom
grammatikker fra det 17. til det 20. árhundre pá jakt etter stemplende
karakteristikker eller beskrivelser som bringer oss nærmere en forkla-
ring pá hvorfor konstruksjonen ikke ble en del av de moderne stan-
dardsprákene tysk og nynorsk. Til slutt forsoker vi á se resultatene i
lys av de ulike normeringstradisjonene i Norge og i de tyskspráklige
landene.
2 "Gender resolution" i germanske sprák
"Gender resolution" i intetkjonn ser ut til á ha vært en innovasjon i
germansk: I andre indoeuropeiske sprák vil hankjonn være vanlig i
en tilsvarende kontekst (jf. Corbett 1991:279-280). De forste eksem-
plene pá kongruens i intetkjonn flertall finnes allerede i gotisk og med
Askedal (1973) foreligger en utforlig behandling av fenomenet i ger-
mansk og spesielt tysk. At det dreier seg om et gammelt, germansk
fenomen, fremgár av de folgende eksemplene fra gotisk, gammelhoy-
tysk og nyislandsk.3 For á sorge for bedre sammenliknbarhet mellom
3 Den eldste norrone bibeloversettelsen, Stjórn, omfatter kun forste del av det gamle
testamentet (fra 1. Mosebok til 2. Kongebok). Da det ikke finnes noen oversettelse
til mellomnorsk, sá vi oss nodt til á la den eldste nytestamentlige bibeloversettel-
sen til islandsk av Oddur Gottskálksson fra 1540 representere nynorsk snarere enn
den danske bibeloversettelsen fra 1550 (Christian Ills bibel). Vi er oss selvfolgelig
bevisst problematikken i dette.