Atuagagdliutit - 22.12.1966, Síða 13

Historien om »GLADE JUL«
— Hvordan den mest berømte av alle julesangene ble til
I hele den kristne verden er julen
høytiden fremfor noen annen, og hvert
år når jillen kommer synger folk sine
kjære julesanger — sanger skrevet
spesielt for denne høytiden og ingen
annen.
Hvert land har sine egne julesan-
ger, og barna lærer dem nesten like
tidlig som de lærer å snakke. Når de
så engang biir voksne, lærer de sine
barn igjen de samme kjente og kjære
sangene — og slik går det at slekt
etter slekt synger de samme tradi-
sjonsrike sangene hver julehøytid.
Noen av disse sangene er bare kjent
i det land hvor de ble skrevet — slik
som den spanske „Villancico-Baile de
Nadal“, som bare synges i provinsen
Catalonia i Spania.
Andre er kjent i 2 eller 3 naboland,
men ikke utenom disse — som for
eksempel „Her kommer Dine arme
små“, som synges både i Norge og
Danmark, men ikke i andre land.
Men een julesang er kjent over hele
verden — og synges i alle land hvor
julen biir feiret til minne om Jesus
fødsel.
Fra toppen av Norge til sydspissen
av Italia, fra Hellas til Spania, så vel
som i fjernere land — fra Alaska over
Hawaii til Australia og New Zealand
— og ikke mindst i det Hellige Land
hvor Jesus ble født — og enda i en
rekke andre land over hele verden, er
denne sangen den kjæreste av alle.
Uskolerte barnestemmer synger den
i hjemmet og på skolen. Skolerte stem-
mer i verdenskjente kor synger den i
konsertsaler og katedraler. Nesten alle
berømte sangere har engang sunget
den inn på grammofonplate, og disse
selges i tusenvis år etter år.
Sannsynligvis vil du også synge den
til jul i år.
Sangen er selvfølgelig „Glade jul,
hellige jul“!
Hvor kom så denne verdenskjente
sangen fra? Hvem skrev den? Og
hvor ble den først sunget?
For å finne svar på disse spørgsmål
dro jeg til to steder i de østerrikske
alper — Oberndorf og Hallein.
Og der fant jeg ut at denne jule-
sangen fremfor noen hadde en høyst
uvanlig tilblivelseshistorie.
Den ble ikke skrevet av een mann,
men av to, og melodien ble komponert
på noen få timer i en atmosfære av
ekte, gammeldags julestemning. For
„Glade jul“ ble laget på selveste jule-
kvelden. Og selv om den ble kompo-
nert av en organist, så ble den ikke
skrevet for orgel, men for gitar.
Men det merkeligste er at sangen
kanskje ikke ville ha blitt skrevet i
det hele tatt — om det ikke hadde
vært for noen små mus.
Mus? Ja, det er ganske riktig — på
grunn af mus.
Tidlig om ettermiddagen på jule-
kvelden 1818 lot alt til å være som
det pieide en vanlig julekveld i den
lille landsbyen Oberndorf. Fjellsidene
var dekket av dyp sne, og husene i
landsbyen lå hyllet inn i en kappe av
sne og is som stadig måtte hakkes av
takene. Gjennom vindusruter dekket
av isroser sivet lyset ut i desember-
kvelden, og bakenfor kunne man
skimte skinnende vakre, små jule-
træer.
Landsbypresten, Pater Joseph Mohr,
nød denne vakre synet mens han
strevet oppover bakken til kirken.
Han ville gjerne prøve orgelet litt for
å være sikker på at alt var i orden til
Midnattmessen — den viktigste høy-
messe i året.
Han klatret opp på galleriet, og
satte seg ned foran orgelet. Hendene
hans var så kalde at når han presset
fingrene ned på tangentene, og ingen-
ting skjedde, så trodde han først at
det var hans egen feil. Så blåste han
litt i fingrene, gned hendene sammen
for å får litt varme i dem, og presset
så tangentene ned hardere enn før.
Men fremdeles ikke en lyd. De
vakre, melodiøse tonene han hadde
ventet simpelthen uteble.
Meget forundret, pumpet Pater
Mohr hårdt på pedalene, og så presset
han py nytt tengentene ned så hårdt
han kunne.
Men det eneste han kunne høre var
en hvinende lyd idet luften gikk ut av
bølgene, og dermed ga beskjed om hva
som var i veien. Og så var orgelet
taust igjen.
Det var utroligg — men dessv.erre
sant. Orgelet var i ustand og helt
ubrukelig — på selveste julekvelden
av alle dager i året. Pater Mohr var
skrekkslagen da han tenkte over
hvilke forferdelige konsekvenser dette
kunne få. Om bare noen få timer ville
landsbyens befolkning komme strøm-
mende inn i den lille kirken til Mid-
nattsmessen. Hvor stor ville ikke deres
skuffelse bli når de oppdaget at det
ikke var musikkakkompagnement til
julesangene.
Med ansiktet i dybe folder klatret
Peter Mohr ned trappene fra galleriet,
og skyndte seg avsted fra kirken og
inn i landsbyen. Han visste at det bare
var en eneste som kunne reparere
bølgene i orgelet — og det var en
gammel orgelmaker som bodde i byen
Fuegen, like i nærheten.
Hurtig skrev han kort beskjed til
denne mannen, og beklagte at han
måtte forstyrre ham på selveste jule-
aften, mens han samtidig gjorde rede
for situasjonens alvor. Så snart be-
skjeden var skrevet sendte han en
ungdom avsted for å bringe den til
Fuegen.
Mens Pater Mohr vandret frem og
tilbake på gulvet, hjelpeløs ogg utål-
modig, ble han plutselig grepet av en
skremmende tanke.
Sett at orgelmakeren, som jo var en
gammel mann, skulle være syk? Eller,
selv om han ikke var det, så kunne
det jo hende at han ikke ville klare å
reparere bølgene i tide. En slik jobb
ville under enhver omstendihet ta
mesteparten av en dag å reparere.
Hva så?
Pater Mohr krympet seg innvendig
mens tankene søkte etter en løsning
til det forferdelige dilemma han nå
både plutselig og uventet sto overfor.
En liten gutt løp forbi, og skled ned-
over den glatte stien. Ved synet av
ham ble Pater Mohr plutselig minnet
om barnekøret. Stemmene deres var
riktignok uskolerte, men de var like-
vel vant til å synge til musikkakkom-
pagnement, og var raske til å lære,
som barn ofte er, når det er noe de
liker å lære.
Huset hvor Gruber bodde med opp-
lyst juletre.
Hvis han kunne tenke seg et annet
instrument som kunne erstatte orgelet,
og får barna til å synge til dette, så
ville kanskje det samlete stemmevo-
lum tilsvare orgelet, som pieide å
fylle kirke med sitt harmoniske tone-
brus. Og da ville menigheten være i
stand til å synge julesangene nesten
slik som de pieide å gjøre.
Men hva slags instrument kunne
han få tak i på så kort varsel? Mens
hjernen arbeidet på høytrykk kom
han til å huske på at skolelæreren i
landsbyen, Franz Kavier Gruber (som
også var organist) ofte spilte gitar, og
igdlo Gruberip najorsimasså orpilia-
mit Kutdlilersugkamit Kéumarsarnexar-
simassoK.
til og med hadde komponert sine egne
melodier.
Barna var vant til å synge til hans
gitarakkompagnement — så de skulle
kunne synge de kjente julesangene
når han spilte.
En følelse av lettelse strømmte
gjennom Pater Mohr da han fant at
dette var løsningen.
Og i dette øyeblikket — ble en ny
tanke født!
Han følte at han skyldte å gjøre noe
ekstra for menigheten fordi den måtte
unnvære den tradisjonelle orgelmu-
sikk.
Som en personlig julegave ville han
gi den en absolutt ny julesang!
Et dikt som han hadde nylig skrevet
ville egne seg bra til dette formål om
det ble laget en melodi til det.
Kanskje Gruber kunne komponere
en enkel melodi — så enkel at bama
i koret kunne lære den etter å ha hørt
den et par ganger. Hvis dette lykkes,
så kunne barna lære den nye julesan-
gen samme kvelden — og synge den til
Midnattsmessen.
Dette ville nok gjøre godt igjen at
de måtte være uten orgelet på jule-
kvelden.
Opprømt over sin plan letter Pater
Mohr fort gjennom bunken av bøker
og papir på skrivepulten til han fant
hva han søkte. På et krøllete stykke
papir var diktet han hadde skrevet.
Han leste hurtig gjennom det, stakk
det inn under prestekjolen, og skyndte
seg ut i vinterkulden igjen.
Landsbyboerne hadde aldri sett
Pater Mohr i et slikt hastverk før!
Han nesten løp til han kom til huset
hvor Franz Xavier Gruber bodde.
Heldigvis var Gruber hjemme.
Mens han hev etter pusten, forklarte
Pater Mohr hva som var hendt med
orgelet, og at han fryktet for at orgel-
maker fra Fuegen ikke ville være i
stand til å reparere orgelet i tide for
Midnattmessen. Gruber ble meget
betenkt over disse nyhetene.
Så fortalte Pater Mohr ham om
ideen med barnekoret — og om planen
til å forære menigheten en splitter ny
julesang.
Han tok fram diktet og ga det til
Gruber, som leste det langsomt og
omhyggelig.
„Dette er en meget godt dikt, Pater",
sa han, „men hvordan kan du lage en
julesang av det?“.
„Franz — den eneste instrument vi
har er gitaren din. Barna er vant til
å synge til ditt akkompagnement. Hvis
du kan lage en enkel melodi til dette
diktet, så kunne de lære både ordene
og melodien ikveld — og synge den
til Midnatsmessen".
Gruber så både glad og forbavset
ut.
„Jeg er glad over at du mener jeg
kan klare å sette musikk til diktet
ditt, Pater", sa han, „men det kan jeg
ikke gjøre på stående fot, det er ikke
noe som lar seg gjøre på et par timer".
„Vær så snill å forsøke, Franz", bønn-
falt Pater Mohr. „Alt vi trenger er en
meget enkel melodi som barna kan
(fortsættes næste side)
f—--------------------------------1
I Vælg den driftssikre,
moderne hjemmefryser
ATLAS CRYSTAL FREEZER 175
Atlas garanterer kvaliteten, og
det betyder: brugsrigtig indret-
ning, driftssikker teknik, elegant
design. Crystal Freezer 175 rum-
mer 175 liter og måler: højde
101,5 cm inklusive top, bredde
80 cm, dybde 62 cm.
Kineruk isumangnaX'OK
Keritifsivlk moderneussoK
ATLAS CRYSTAL FREEZER 175
Atlas pitsauvdluinåssutsimut
KularnavérKutauvoK, imåipor-
dlo: iluarsartunera atorneicar-
nigssånut erKortoK, ingerdlanera
isumangnaitsoK, kussanartumik
ilusUil', Crystal Freezer 175 ima-
KarsinauvoK 175 literinik ukulo
ugtutigalugit: portussusia: 101,5
cm, nua ilångutdlugo, silissusia
80 cm, itissusia 62 cm.
ATLAS
ER BEDRE!
LEVERANDBR TIL DET KGL. DANSKE HOF * ®
FOSKA
Ja, FOSKA hver morgen gi’r
jern, kalk, fosfor, protein og
Bi-vitaminer! Og så smager
FOSKA godt!
uvdlåt tamaisa FOSKAtortar-
niarta, tauva pissåsavavut sa-
vimineK, kalk, fosfor, protein
åma Bi-vitaminit!
FOSKA åma mamaKaoir!
FOSKA — GULD VÆRD FOR
SUNDHEDEN ..
FOSKA — PERKTGDLUARUMAGAINE...
13