Atuagagdliutit

Árgangur

Atuagagdliutit - 01.12.1971, Blaðsíða 23

Atuagagdliutit - 01.12.1971, Blaðsíða 23
KalipaissoK Harald Moltke 14. december 1871 — 14. december 1971 inuneranit ukiut 100 Kangiuneråne Harald Moltkip titartagaisa kussanartut ilåt: arssarnerit niuvertoKarfingme K'asigiånguane 1902-me ukiQnerane. En af Harald Moltkes smukke tegninger: Nordlys ved kolonien Christianshåb, vinteren 1902. HARALD MOLTKE nunavtinik Kalipaissartut tusåmaneKarnerit ilagåt. nunavtinut ilisimassagssar- siortunut mardloriardlune peKa- taussarnermine Kalipaissutut i- laussarsimavoK. angalassarnerisa tusåmaneKarnerssåt tåssa Ivnå- nganermut ilisimassagssarsiorneK 1903-mit 1904-mut pissOK 1902- mile Danmarkimit autdlartitoK. taimane Mylius-Erichsen, Knud Rasmussen åma Jørgen Brønlund peKatåuput. angalaneK tåssa Ha- rald Moltkemut imåinåungitsusi- mavoK, taimanime nåparsimaner- mit toKup sanianitdlune K’imug- seriarssuåkut ingerdlåneKarsima- vok, Kimugsimik. sujugdlermigdle Kalipaissup tåussuma Kavdlunå- jussup inunera naitsumik OKauti- gilårtigo. Harald Moltke inuvoK 1871 de- cemberip 14-iåne, Helsingørime. pingasunit ukioKalernerminit 13- inik ukioKalernine tikitdlugo A- merikame avangnardlermlsima- vok. Danmarkimut utersimaler- dlune ukioK 1888 illniarnertungor- poK ukiutdlo tatdlimat Kångiu- tut erKumitsuliortut atuarfigssuå- ne titartaissartutut soraerumérsi- mavoK. tamatuma kingoma så- kututut iliniarpoK 1895-ime se- kondløjtnantingordlune. sulile så- kutut nålagåragssåtut atuartit- dlune Charlottenborgime sulia- minik sarKumersitserKårpoK, u- kioK 1894. ilisimatup Steenstrupip 1898-ime K’eKertarssuarmut ilisi- massagssarsiornerane aussaune- rane pissume peKatauvoK. suliai taimanernitsat — titartagkat imi- lertarissanutdlo Kalipagkat — m§- nåkumut uvigdlamerata igdluane „Mindestuene" sule takuneKarsl- nåuput. 1899-imit 1900-mut Molt- ke Islandimut ilisimassagssarsior- tunut peKatausimavortaoK, tama- tumuna arssarnernik misigssuiar- tortunut ilauvdlune. 1901-ime LaplandirmsimavoK. ukiutorKame 1901 Kunungup Harald Moltke nåpisimavå nunav- tinutdlo angalanigssamut peira- taorKuvdlugo pilerisårdlugo, ki- siåne Moltke piumasimångikalu- arpoK avdlamik pilerssåruteKara- me. Mylius-Erichsenivdle sågfi- gingmane åma taimatut, tauva a- kuerssinarsimavoK. angalanerme 1902-me autdlartitume Moltke Ka- lipaissutut peKatauvoK. umiarssu- armik Københavnimit Nungmut i- ngerdlasinardlutik Nungmit umi- amik Sisimiunitdlo ama ipuinaK arfangniumik Ilulissanut inger- dlasimåput, tåssa ukiniardlutik. avKutimingne Harald Moltke ula- pitarsimaKaoK inungnik titartai- ssardlune taimatutdlo igdlut nu- natdlo Kalipagtardlugitdlo titar- tartardlugit. Ilulfssane ukériar- dlutik februarime 1903 Upema- vingmut autdlarput, Kimugsimik. Upernavingmitdlo K’imugseriar- ssuaK avKutigalugo Ivnångamup tungånut ingerdlarKingniarput. taima Ivnångarnup tungånut Ki- mugsimik ingerdlaortitdlutik Moltke silame suliuartarsimavoK, Kularnångitsumigdlo nigdlertumi- tarnermit nåparsimåssutigilersi- mavdlugo. nåparsimalemerminik misigerKårnine nangmineK atuag- kiamine LIVSREJSEN ima OKa- lugtuarå: „11. april Julut (Jørgen Brøn- lund) åiparalugo KeKertamut Ki- matulivfiusimassumut arfinilig- ssånik tuperfigssavtinut inger- dlaorpugut. pissarnivtut Kamu- tivne igsianiardlunga Kingmikalo sikukut maneKissukut ingerdlav- dluatårtitdlugit tåssångåinaK er- Kumitsunik takussaKarniartaler- punga. sordlume tåssa siko issigi- ssara KaningnerpåK Kagfariartu- lersoK Kamutit Kingmitdlo tamai- sa kivigtutut itdlugit, avdlåungi- vigpordlo ingerdlavfigssara suju- nivnltoK sisorujugssuardlunga aitsåt tikitagssaK. Kamutika tiguv- dluartiterpåka — erKarsardlunga imaKauna sukavatdlåmik inger- dlasimavdlunga, kisiåne tupigusu- tigalugo Kingmit erKigsivigdlutik sujumut ingerdlaniartuarmata méssa åmukajårssuaK una uva- nga issiginiariga. sunauna? imaKauna Kasussutit! erKarsarpunga. talivkut ingminut pusugpunga maluginiardlunga ereumanerdlu- nga imalunit singnagtornerdlu- nga. Kamutivnit pigsigpunga taima erKumitsumik misigissaKamera påsiniardlugo, sujornatigume mingnerpåmigdlunit taimailineK ajorama. sikule sujumut issigissa- ra åmukajårssuaKartartutut issi- koKarpoK, avdlåungivigpoK Ka- mutaussanik sisorarfiliaK.' uivsså- nguvdlunga Kamutivnut ikerKig- punga. imaKa Kasussåravit, erKarsar- punga seKungerdlungalo issigi- ssåka nuånitsut takorusungnagit. Kingmit sujumut ingerdlåinarput sinilårniardlungalo OKåtårpara. naluvara sinigsimanerdlunga, i- tertututdle misigigama siko ki- ngumut manigsutut issikoKalersi- mavoK. nalunaeKutap akunere mardlug- suit Kångiutut tupeKarfigssaK 6 anguvarput. ilavta taKuagssat utilernigssavtinut isumavdlutig- ssait torKusavdlugit autdlarterug- torsimåput, Julutdlo uvangalo utarKinarsimagamisigut kinguåu- torsimariaravtalo isumålulera- luarsimåput. uvdlumiungmat misigisséka er- Kumitsut OKalugtuarisavdlugit ka- jumigisiméngilara, pitsångumeri- aramalo isumaKalerpunga asule tåssångåinaK tåkutusoralugit Kå- ngiuterérsutdlo... “ taima Harald Moltke nåparsi- mavdlune misigerKårnerminik o- KalugtuarpoK, sunauvfalume tåssa autdlarKautåinå. avangnamut i- ngerdlaniardlutik Moltke nåpar- poK, avdlatutdlo ajornaKingmat nagsatatik ilångartiterdlugit nå- parsimassortartik ingerdlåniar- ssaråt. ilungersornartorssuarmik nåparsimasimavoK agdlåt toKup sanianitdlune, taimailineranilo kalåtdlip Jørgen Brønlundip ag- sut pårivdluarsimavå avKutå i- lungersornartOKaraluaKissoK to- KulersoK inulingmut apuniarssa- ralugo. aprilip 20-åne 1903 kisame a- vanerssuarmiut tikipait, Agpanut pigame. erninardlo nåparsima- ssortartik igdluvigkamut erKU- påt. Kujanartumigdlo upernariartor- titdlugo Harald Moltke pitsångo- riartulersimavoK. atuagkiamine oKalugtuarpoK Agpane igdluvig- kamitdlune upernaleKingmat ig- dluvigkane tåuna augkiartulersi- massoK, silame kiagtalermat. nangminerdlugoK sule iluamik ni- kisinaunane. natdlavingminit ku- mut Kiviarångame avanerssuar- miut igdluvigkap iluanut issigi- ssut takusinaulersimavai. OKalug- tuarpoK inuit tåuko takorKårdlu- git Kuilertanartutut issikoKaralu- artut sunauvfagoK nunarssuarme måne inungnit tamanit nåpitag- kaminit ajunginerpåtut issigileru- mårdlugit. Avanerssuarme ilismassagssar- siorneK nåmagsingmat 1904-me upernåkut angalaKatigit kujåmut ingerdlarKigput, tamatumalo na- låne Moltke kingumut pentigsiar- tulersoK. aussåkut 1904 Harald Moltke angalaKatiminit sujugdli- uvdlune DanmarkimukarpoK. tai- malo angalaneK Kalipaissumut i- lungersornartoKarsimaKissoK nå- magsivoK. kingorna perKissutse tigorKigpå 1910-milo igdlune kom- tesse Else Moltke sule manamut perKigdluartoK katipå tOKugssilo tikitdlugo åiparalugo. Harald Moltke Danmarkimut pigame a- ngalanermine suliarpagssuane i- ngerdlaterKigpai, åssiliarpagssuit titartagarpagssuitdlo inårtiterpai, ilåtigut atuagarssuarmut GRØN- LAND-imut éssiliartaliussagssat suliaralugit. atuagaK tåuna 1906- ime sarKumerpoK 628-inik Kuper- neKarpoK Harald Moltkevdlo ti- tartagai Kalipagailo 260-it migssåi- nitut åssiliartaralugit. atuagkior- tue tåssa Mylius-Erichsen åma Harald Moltke. taima nunavtinik ilisimassaKa- lersitsinermut Moltke suliamigut avdlarpagssuartigutaoK peKatau- simavoK, atuagarpagssuitdlo titar- tagkaminik Kalipagkaminigdlo å- ssiliartalersortarsimavai kisalo sarKumersitsissarnermigut nunar- put inungnut tamanut takutiniar- tarsimavdlugo. suliai amerdlaKi- ssut uvdlumikumut pigineKartut inungmut tåssunga entåissutau- juåsåput. Harald Moltke utontarssuå- ngordlune tOKUVOK, tåssa 89-inik ukioKardlune tOKUgame 24. juni 1960. Karl Kruse. laborantitut K’asigiånguane nåparsimavingme laborantitut atorfik sapingisa- mik piårtumik inugtagssarsiuneKarpoK. akigssarsiaKartineKåsaoK Kalåtdlit-nunånut ministeriaKarfiup nåparsimavingnilo laborantit nuna tamåkerdlugo kåtuvfiata isu- maKatiglssutåt najorKutaralugo. Kinutigissat iliniarsimanermik imaKalo sujornagut suliarisima- ssanik påsissutigssartalerdlugit sapingisamik piårtumik nag- siuneKåsåput unga: Landslægen, postboks 76, 3900 Godthåb. Laborant En stilling som laborant ved distriktssygehuset i Christianshåb er ledig til besættelse snarest. Aflønning vil finde sted i henhold til overenskomst mellem Ministeriet for Grønland og Landssammenslutningen af hospi- talslaboranter. Ansøgning bilagt oplysninger om uddannelse og eventuel tid- ligere beskæftigelse bedes snarest indsendt til landslægen, postboks 76, 3900 Godthåb. BENT JENSEN En livsform ved korsvejen Grønlændernes møde med vesterlandsk velfærdspolitik »I den konstruktive skitse for en ny politik i Grønland sat- ser Bent Jensen - efter at have gjort rede for det gamle grønlandske samfunds struk- tur og karakteristika i sam- værsformer og værdiforestil- linger — på fire områder, hvor en alternativ politik bør sætte ind: kooperation, de- centralisering, miljøpolitik og grønlandsuddannelse... Vil Danmark-Gronland være parat til at bryde nye samfundskul- turelle baner med samme ild- hu, kraft og offervilje som i den første eksperimentfase? spørger Bent Jensen. Et spørgsmål, som det med den- ne udfordrende bog som kon- tant inspirerende baggrund vil være interessant at få me- ningsfuldt besvaret.« — Palle Koch, Information Kr. 29.55 GYLDENDAL bestillingsseddel undertegnede bestiller herved en livsform ved skillevejen stk. bent Jensen: adresse ■ i:l i I-DT.T=M JO il WXPF Postboks 609 . Telefon 1337 . Giro 3 64 82 . 3900 Godthåb 23

x

Atuagagdliutit

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Atuagagdliutit
https://timarit.is/publication/314

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.