Det Nye Nord - 01.03.1923, Blaðsíða 22

Side 60
DET NYE NORD
Marts 1923
the flood of inferior immigrant stock, which deteriorates
our national worth — df we can do only a little to realize
some of the hopes of better things — then we will also
have done much to improve our industrial situation and to
better our social and economic status. Our social questions
are not going to be finally settled by a generation that
refuses to study and know the lows of human heredily
and which closes its eyes to the scientific principles of
race betterment and national uplift.« (Professor Dr. W m.
S. Sadler, U. S. A.)
Eugenics Committee of the United States of Amerika.
The Executive Committee of the Congress received a pro-
posal from the Consultative Eugenics Committee of Nor-
way, presented by Dr. Jon Alfred Mjoen. This memoran-
dum suggested that there shoidd be formed in each coun-
try a central eugenics organization »with advisory powers
to the government«, and to spread »popular information
regarding eugenics«. The permanent organization of the
American Executive Committee is now as follows: Irving
Fisher, Chairman; Charles B. Davenport, Vice-Chairman;
Henry Fairfield Osborn, Madison Grant, Harry Olson C. C.
Little; Henry E. Crampton, Secretary-Treasurer. Since
March 1922, Miss Margaret Andrus has served as Executive
Secretary. (»Eugenical News«, January 1923, No. 1.)
Prisbelønnede modre. Svenska Literatursållskapets Florin-
ska kommission, hvars uppgift år att undersoka och fråmja
den svenska befolkningens andliga och kroppsliga hålsa i
Finland, har tagit ett forstå steg i saadant rasforådlingssyfte.
Detta har blivit mojligt genom att till Kommissionens
forfogande ståilts råntemedlen från »Jågarkapten Bertel
Pauligs fond«. Enligt gåvobrevet skola dessa medel an-
våndas for att fråmja folkhålsan i Svenska Finland. Och
Kommissionen har ansett sig på båsta sått uppfylla bc-
ståmmelserna i gåvobrevet genom att foranstalta en pris-
beloning av modrar till friska och livskraftiga, vålskotla
barn. (Harry .Federley.)
Tii racens beskyttelse. Frankrike har idag 425 dispen-
satorier, hvis opgave er aa bekjempe tuberkulosen. Men
snart skal der innrettes nye saadanne med racehygieniske
formaal. De skal bestaa av fem avdelinger: 1) tuberkulose,
2) kjønssykdom, 3) moderskap, 4) ernæring, 5) medicinsk
inspektion. (La Défense de la race, Information Paris.)
Ikke medlidenhet men bedre forstaaelse. Det år ett
brott mot samhållet i dess helhet och sårskilt mot det kom-
mande slåktlet att foroke de dåliga anlagen. Det år icke
det kånslofulla medlidandet, som hårvid skall ha råtten att
avgora utan det paa vetenskapliga erfarenheter byggande
forståndet. Harry Federley.)
Arftlighetsiaran har genom sina forskningar bevisat,
att det år de, som avla det kommande slåktet, ej de, som
uppfostra det, vilka avgora elt folks ode. (Harry F e-
d e r 1 e y.)
Legerne i Schweitz begynner aa diskutere racehygiene
og innføre eugeniske reformer. Legerne i Schweitz
(»Schweizerisclie Arztsgesellschaft« diskuterer fremdeles aar-
sakerne til fødslernes tilbakegang. De har vedtat en del
ledesætninger: 1) Fødslernes tilbakegang beror kun for den
mindste del paa fysisk ufruktbarhet. 2) Hovedsaken ligger
paa det sykiske omraade. 3) Den fysiske ufruktbarhet skal
motarbeides ved bekjempelse av folkesykdomme og konsti-
lutionsanmalier, og bekjempelse av overdreven individua-
listisk livsopfatning, motarbeidelse av propagandaen for
neomalthusianismen, decentralisation og foreldrepension og
lettelse i skattebyrder for familieforsørgere, bekjempelse av
kvinneerhverv utenfor familien ved hjclp av bedre utdan-
nelse til husmorstillingen og ved aa frembjelpe passende og
lønnende hjemmearbeide.
Bedriftsraad bør tilkalles ved bekjempelse av folkesyk-
dommene (som hos Krupp). (Thile, Munchener Medicini-
sche Wochenschrift.)
Forebyggelse av kjønssykdomme. Der er utkommet en
samling av undervisningsmateriale over kjønssykdomme
utgit av Hygiene museum i Dresden, til masseop-
lysning i helsespørsmaal. Den betegnes av fagverdenen
som et virksomt kampmiddel mol kjønssykdommene.
Hvad kjønssykdommene koster landet. Under krigen
maatte 363.000 af de amerikanske soldater indlegges paa
hospital, fordi de led af veneriske sykdomme. Og selv med
dette uhyre antal var den amerikanske hær bedre stillet
end nogen af de andre. De tyske og østerrikske hære maatte
i løpet af 6 maanter sende 1.800.000 soldater til hospitalerne
af denne grund. De økonomiske tap paa grund av kjøns-
sykdomme i hæren anslaas til 72 millioner dollars. I 1920
var hærens utgifter for disse sykdomme 15 millioner dollars.
I 1921 sank utgifterne ned til 5/4 million dollars, fordi an-
tallet av soldater var mindre, men sandsynligvis endnu mer,
fordi man satte ind med en forebyggende virksomhet.
Assuranceselskaperne meddeler, at et menneske, som lider
eller har lidt av kjønssykdom, og som kommer til skade
ved sit arbeide, ikke kan kureres saa hurtig som folk, i
hvis blod de veneriske giftstoffer ikke har funnet innpas.
Det er utregnet, at kjønssykdomme i staten Illinois medfø-
rer et aarlig pengetap av 188 millioner dollars. I Ohio
koster kjønssykdomme statens borgere endnu meget mer.
(Social Hygiene Board.)
Oplysning om racegiftene er det viktigste. Under for-
sæte av Professor David Starr Jordan (Stanford
Univcrsily California) er der dannet en sterk organisation,
som skal sprede oplysning om alkoholens virkninger paa
den menneskelige organisme og den kommende slekt ikke
alene blandt den amerikanske befolkning, men over hele
verden. Organisationen kalder sig: »The American Alcohol
Education Association«.
Er dødelighetens avtagen et bevis for racens fremgang
i styrke og sundhet? (Bemerkninger i anledning av de
sørgelige resultater, som opmaaling av 10.000 engelske
rekrutter viste.) Naar vi leser, at vor dødelighetsprocent
sisste aar har været 12,1 pr. tusen, at det var det laveste
tal paa ti aar, og at de almindelige tegn allerede i lengere
lid har tydet paa fremgang, saa kunde vi fristes til aa
anta, at vort folk eller vor race biologisk set gaar fremover.
Denne slutning er imidlertid overfladisk. De biologer, som
beskjeftiger sig mer indgaaende med spørsmaalet, forsikrer
os, at der ikke findes bevis for, at de kjendte racetyper i
løpet av den historiske tid er blit forbedret fysisk set. Om-
vendt er der tegn til, at mennesket har lettet sin kamp
for tilværelsen i den grad, at det naturlige utvalg — selek-
tionen — har ophørt aa øve sin gavnlige virkning paa
racens utvikling. Nedgang i dø delighet s procen-
ten skyldes i dette tilfelde heller en for-
minsket kamp for tilværelsen og en beskyt-
telse mol smitsom sykdom, enn en virkelig
forbedring av de menneskelige fysiske og
sjelelige kr efter. Menneskets kraftperiode er, sam-
menlignet med menneskets livslengde, av kort varighet og
staar ikke i noget forhold til de overordentlige anstrengel-
ser, som gjøres for den fysiske opdragelse. (The Lancet.)
En omfattende legemlig økonomisk og moralsk dyktig-
gjørelse av alle befolkningslag er meget verdifullere enn
de best funderte love, profylakse langt virksommere enn
straffedomme. (S t r u v e, »Beform der Sittenpolizei«,
Band 19.)
Filmen som folkeopdrager. Til oplysning om kjønssyk-
dommene anbefales ikke saa meget lærefilmen, som film-
dramaer. Der trenges dramatisk effekt, sinnsbevegelse, over-
raskelse, spenning, beroligelse ved den raadførende lege.
Ikke leger, ikke videnskapsmænd, men kunstnere, maa
inscenere disse filmer. Det gjeller aa vise de sjelelige
konflikter, faren for den vordende brud, for barnene, for
karriéren i det spennende dramas form. For masseoplys-
ningens verste fiende er kjedsommeligheten. (Schweis-
heimer.)
Decentralisation egsaa av fornoielser og underholdning.
Det hjelper ikke aa jamre over, at ungdommen reiser fra
bygderne. Man maa h j e 1 p e ungdommen i byg-
derne til kun d s kap og livs g lede. (Eugéne
Hansen.)
Varje moder, som kan amma sitt barn, men icke gor
det, sviker sin heligaste plikt och påtager sig ett myckct
stort ansvar. (H arry Federley.) '
Staten og den mentalt mindreværdige. Surely the Govern-
ment should at once appoint an authoritative incpiiry into
the matter. »Morning Post«, London.’
C. M.