Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2000, Side 110

108
Flugur, smágreinar og umrœðuefni
guage. At the same time, English, Norwegian, and Danish are what we
would today call different dialects of the same language.” Det er m.a.
med dette som grunnlag naturleg á sjá bidraga frá Gunnar Harðarson
og Magnús Fjalldal i samanheng med kvarandre. Til saman summer-
er dei opp det meste av det som etter mitt syn er verdt á seia om h0g-
mellomalderens islandske syn pá sprákslektskap og spprsmálet om
innbyrdes forstáing mellom vestnordisk og engelsk sprák i vikingtida.
Det synest likevel verdt á knyta ein liten supplerande note til det
sitat Magnús Fjalldal har funne fram til frá Fagrskinna i sin diskusjon
av spprsmálet om innbyrdes sprákforstáing mellom talarar av dei
sprák det her gjeld. Han held, som rett er, fram fplgjande om dette
(Magnús Fjalldal 1993:605f.):
Fagurskinna, a history of the kings of Norway composed earlier
than Heimskringla, contains a scene which has been overlooked
in the debate over the “language passage” in Gunnlaug’s Saga.
One of Harald Sigurdsson’s captains is on the run after the defeat
at Stanford Bridge:
Styrkar stallare coms þer undan hinn fræghaste maðr þviat hann fec ser
hest. oc ræið a brot um cvældit. oc gerðez þa a vindr kalldr. enn Styrkar
hafðe verit i skirtu æinni klæða oc hialm a hofðe oc i hænde braghðit
sværð nu dvaldez hann er hann ratt mœðenne af ser. oc i þvi com at
hanum vagncarl æinn i kossunge siðum. nu spurðe Styrkar villtu sælia
kossung þinn bonde. hann svaraðe vist eighi þer þu munt vera Norðmaðr
kenne ec mal þitt. þa svaraðe Styrkar hvat villt þu þa ef ec em
Norðmaðr. hann svaraðe ec villde drepa þec oc er nu sva illa at borez at
ec hæfi ecke vapn þat er nyt se þa mælti Styrkar ef þu matt ei mec drepa
bonde þa scal ec fræista ef ec meghi þec drepa ræiðir þa til sværðit oc
sva a hals bonda at fauc af hofuðit. toc hann siðan þer ser skinniup oc
liop siðann a hest sinn oc lœypti sva til scipa.1
This story is an interesting parallel to [the] “language passage” of
Gunnlaug's Saga. It is possible, of course, that the author thinks that
Styrkar speaks Old English with an accent, but more likely the reader is
1 Sitatet er omsett til engelsk i den lppande teksten, men gitt i original sprákform
i note. Magnús Fjalldal siterer der etter Gordon 1938. Sitatet her er frá Finnur
Jónssons utg. 1902-03, s. 29426-295]2.