Det Nye Nord - 01.03.1923, Síða 21

Marts 1923
DET NYE NORD
Side 59
delhaysfolkene. Kvinnernes emancipation kommer som en
naturlig konsekvens av det faktum, at moren har like stor
andel i barnets foreldreskap som faren. (O. F. C o o k, »The
Journal of Heredity«.)
Epilepsi og epileptikeres avkom. Epilepsi som sykdom
overføres ikke fra foreldre til avkom, men vi tror heller,
at det er nervesystemets mangel paa stabilitet, som arves.
Denne mangel paa stabilitet kan saa vise sig som mentale
forstyrrelser av alle slags: galskap, forskjellige typer av
neurologiske og sykopatiske forstyrrelser og konvulsioner
frembragt ved nervepirrende ting, som vilde ha liten
eller ingen virkning paa et normalt ulviklet nervesystem.
(A. Thom. W a 1 k e r, »American Journal of Psychiatry«,
1922.)
Den indre sekretion og dens indflydelse paa legemets
vekst. Den praktiske nytte av de nyeste transplantationer
av kjertier, foring med jod og med thyroidextrakter ligger
i det faktum, at de ikke alene viser os veien til aa korrigere
visse typer av abnorm vekst og utvikling, men ogsaa gir os
haap om, at vi en dag vil være istand til aa forstaa til-
bunds og korrigere, hvad vi nu antar eller betrakter som
normal vekst og utvikling. Dette vil engang i fremtiden bli
gjennemført paa en helt ut praktisk maate. Bennett
M c. A11 e n, University of Kansas.)
Den levende organismes komplexe natur. Den ferdige
voksne organisme bestaar med hensyn til egenskaper ikke
av adskilte enheter, heller ikke er den bestemt ved adskille
og ubeslektede enhetsfaktorer (unit-factors). Den ferdige
organisme er heller resultatet av en hel serie av samvir-
kende og mer eller mindre motstridende krefter, som i sit
anlegg tindes i de individuelle kromosomer. (Albert
Francis Blakeslee, Cold Spring Ilarbor.)
Skapelsen. Den process som kan kaldes mennesketilbli-
velse fra det stadium, da ilden blev opdaget, og man lærte
aa bevare den, er saa innviklet, at den neppe kan ha funnet
sted flere ganger og med samme slutresultat. Menneske-
tilblivelsen maa vi altsaa anta har funnet sted bare en
gang paa jorden henimot slutten av tertierperioden. Og den
maa ha været ensartet. Den maa ha foregaat paa et sted,
som man dog ikke maa forestille sig for litet, omtrent av om-
fang som Europa. Nesten samtidig med mennesketilblivel-
sen maa dannelsen av varieteterne ha funnet sted (euro-
péide, negride, mongolide). Forbundet med erhvervelsen av
en vis kultur (ild) var en vis domestikation den heldige
betingelse for optreden av idiovariationer, som atter ved
siden av utvalgets drivende moment maa ha ført til nydan-
nelser og raceforskjel. Desuten fandt overalt racekryss-
ninger sted, som paaviselig beherskes av mendelsk lovmes-
sighet. Det som historikeren anser som degeneration, —■
et folks hensyknen og alderdom er følgen av
et forkjert utvalg av vedkommende folks
jacebeslandele. (Engen Fischer, »Grundrisse der
menschlichen Erblichkeitslehre«.)
Dementia pracox — og mendelisme. Sindsyke mennesker
er nu engang noget andet end bananfluer eller lignende for-
søksobjekter, og det er en ganske haabløs tanke, at man
selv ved noksaa subtil matematisk behandling av et endog
meget stort materiale nogensinde vil kunne vinne frem til
et eksakt bevis for, at denne eller hin sindsykdom netop
optræder i det talforhold, som svarer til Mendels spalt-
ningslove. (Søren Hansen, »Hospitalstidende«, Kjøben-
havn 1922.)
Tuberkulosesmitte og immunitet. Negre og antropoide
aper, forflyttet til kulturlandene, løper overordentlig stor fare
for aa bli tuberkuløse. Det er ikke de klimatiske somatiske
og sociale innflydelser, som gjør utslaget, men de indre im-
munbiologiske faktorer. Den epidemilogiske lov for tuber-
kulosen lyder: jo mindre et folk eller et race-
samfund er kommet i berøring med tuberku-
losen, desto farligere er det ut s at for infek-
tion, og des mere ondartet pleier infektio-
nen aa optre. Den slags individer forholder sig like-
overfor tuberkulosevirus som barn i de første leveaar i
kulturlandene likeoverfor massive tuberkuloseinfektioner.
(Deyke.)
Utdøende folkeslag og tuberkulose. Man vet nu at tuberku-
losen oplrer hos folkeslag, som rammes for første gang, ikke
bare i større omfang, men ogsaa med større ondartethet. Den-
ne ondartethet forklares derved, at sykdomsvækkeren kom-
mer paa en jordbund, som er overordentlig gunstig for dens
utvikling, fordi den angrepne race ennu ikke har erhvervet
sig nogen beskyttelsesstoffe (immunitet) mot tuberkulose.
Endvidere er det kjent, at tuberkulosen herjer folkeslag,
som er bestemt til aa dø ut. (Indianere og mange neger-
stammer). De siste slekter hos disse folk representerer kon-
stitutionelle undermaalsindivider. Disse bukker da under for
tuberkulosen. Det er ialfald et faktum, at de siste
slekter innenfor slike folkeslag næsten ute-
lukkende dør av tuberkulose. (Ivutschera,
»Tuberkulosis«.)
Ålkoholbruk og tuberkulose. Det faktum at der finnes
ferre sykdomstilfelle og dødsfald av tuberkulose blandt alko-
holikerne, og at luberkulosedødeligheten er ringere blandt
bryggere, kelnere o. s. .v forklares derved, at alkoholikerne
som regel er serdeles kraftige individer med ringere dispo-
sition for tuberkulose. (O r t h, »Tuberkulosis«.)
Er anlæg for tuberkulose arvelig? Vaar viktigaste folk-
sjukdom år tuberkulosen. Vid denna sjukdoms uppkomst år
ett smittåmne verksamt. Men for att det i kroppen skall
kunna fremkalla sjukliga foråndringar, synes en viss sjuk-
domsberedskap (disposition) vara nodvåndig, och det år mer
ån sannolikt, att denna till en del har sin rot i nedårvda
anlag. (Harry F e d e r 1 e y.)
Ved det tyvende århundredes avslutning vil man be-
dømme et folks sociale kvaliteter efter tuberkulosens hyppig-
het. (P a n n w i t z, »Sociales Leben und Tuberkulose«, 1915.)
Væk fra de store sanatorier. Man er nu overalt ifærd
med aa flytte tuberkulosebehandlingen fra de fjerntliggende
kursteder i høifjellet og ved sjøen tilbake til de sykes hjem-
sted. (Bråuning, Siettin.)
Ur rasbiologisk synpunkt aro sjalsegenskapernaviktigast.
Ytterligare en princip lågger rasbiologin till grund for sina
stråvanden, nåmligen att ansvaret for medmånniskorna må-
ste stråcka sig åven till dem, som folja efter oss och som
skola vålsigna eller forbanna oss. De måste bli ådlare, nyt-
tigare ån vi, icke lyckligare genom de ekonomiska, liygieni-
ska och sociala forhållanden, av vilka vi skapal dem en
gynnsammare miljo, utan lyckligare genom kroppslig och
andlig hålsa, arbetsformåga och intellektuella och moraliska
foretråden. Ha våra efterkommande från fodelsen dessa
egenskaper, faller dem allt det andra till. Det år rasbiolo-
gins uppgift att vinna forskningsresultat, så att våra efter-
foljande bli båttre eller åtminstone icke såmre ulrustade ån
vi sjålva. (J. V. Hultkrant z, Upsala Universitet.)
Racehygienen maa bli folkets eie. De medicinske studen-
ter maa undervises om arvelighetsforskningens resultater og
racehygiene. Ved høiskolerne bør der indrettes foreles-
ninger over racehygiene ogsaa for de andre fakulteter. Saa-
danne kurser er allerede indført mange steder i Amerika.
Legerne bør undervises i racehygiene ved specielle kurser.
Ogsaa i den hygienske folkeoplysning maa racehygienen
indtas. (Fritz Lenz, »Grundriss der menschlichen Er-
blichkeitslehre«.)
Et indisk seiskap for racehygiene er dannet under ledelse
av professor Ahluwalia i Lahore.
Det nyé Tyskland og racehygiene. Den preusiske mini-
ster for follcevelfærd har udstedt et memorandum om for-
dring av helseattesler før indgaaelse av ekteskap. Begge
ekteskapskandidalcr skal, før de gifter sig, fremvise paa
byfogedkonloret en i dc siste 4 uker utstedt legeattest over
deres sundhetstilstand. Tysklands folkekraft er under krigen
sunket saadan, at alt maa gjøres for aa frembringe en bedre
efterslekt. (Paul Hirsen i »Gewerkschaftl. Frauenzeits),
Berlin.)
En dypere forstaaelse av racehygiene er det nødvendig-
ste for nationen. »Wc belive that a clear view of the under-
lying biologic facts will greatly help us to a more com-
prehensive understanding of the surface probleme of an
economic and political nature.« »If \ve can do something
immediately and directly to advance the health and vigor
of the american people, if \ve can set in motion influences
•wliich •will certainly improve both the quantity and quality
of the next generation, if \ve can do something to lessen