Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands


Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1960, Qupperneq 18

Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1960, Qupperneq 18
18 Mín skoðun er sú, að á því leiki enginn vafi, að í fram- tíðinni verðum vér að hafa endaskipti á þessum markalín- um og leggja meginþungann á mótun skapgerðar og sam- vizku. Á öld hins óbreytta manns er ekki unnt að láta heimil- in ein um þetta viðfangsefni, vegna þess, að siðfræðileg þjálf- un foreldranna sjálfra hefur verið vanrækt svo óverjandi er, síðan alþýðan tók völdin til hagsbóta fyrir hrein efnisleg áhugamál. Skólarnir verða að svara krefjandi spurningu litlu ensku stúlkunnar, en þá verða þeir einnig að geta fylgt ákveðnum markalínum um það, á hvaða grundvelli hin skap- gerðarmótandi starfsemi á að hvíla. Þegar þetta viðfangsefni er athugað, verðum vér að gera oss ljóst, að sú ríkjandi skoð- un, að grundvöllurinn eigi að hvíla á náttúruvísindum, er röng. Hin nýja heimsmynd atómfræðinnar er þannig alveg ónothæf til þessa, því hún fræðir um veröld, sem er öll önn- ur en sú sálræna, þar sem siðræn viðfangsefni eiga heima. Hinar nýju hagrænu, sálfræðilegu niðurstöður eru ekki held- ur nothæfar, því öll vísindi, einnig vísindaleg sálfræði, bregð- ast, þegar komið er á þann vettvang, þar sem gerandi og þolandi er eitt og hið sama, það er að segja, á vettvang per- sónuleika hins einstaka starfandi manns, þar sem hinn „end- anlegi tilgangur“ hefst. Á þeim vettvangi gefast vísindin upp en boðunin byrjar. Skólarnir verða því að hefja boðun, og með því að enginn hugmyndafræðilegur heimspekingur, að Lögstrup meðtöld- um, er nýskeð reyndi það, hefur enn tekizt að svara spurn- ingu litlu stúlkunnar á hreinum mannúðargrundvelli, þann- ig, að svarið geti orðið bindandi til eftirbreytni, verður ekki hjá því komizt í vorum vestrænu lýðræðisríkjum, að skólarn- ir taki að sér boðun „fagnaðarerindis“ er orðið geti fastur stofn fyrir „endanlegt markmið“ og pannig verið undirstaða persónulegrar siðfræði: Þetta þýðir, þótt það kunni að hljóma ótrúlega í eyrum nútímamanna, að skólamir verða að eignast „trúarjátningu“. Ef vér getum orðið ásátt um þetta er næsta skref furðu stutt. Það er ekki hægt að grípa alþýð-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150

x

Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands
https://timarit.is/publication/268

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.