Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1960, Qupperneq 18
18
Mín skoðun er sú, að á því leiki enginn vafi, að í fram-
tíðinni verðum vér að hafa endaskipti á þessum markalín-
um og leggja meginþungann á mótun skapgerðar og sam-
vizku. Á öld hins óbreytta manns er ekki unnt að láta heimil-
in ein um þetta viðfangsefni, vegna þess, að siðfræðileg þjálf-
un foreldranna sjálfra hefur verið vanrækt svo óverjandi er,
síðan alþýðan tók völdin til hagsbóta fyrir hrein efnisleg
áhugamál. Skólarnir verða að svara krefjandi spurningu
litlu ensku stúlkunnar, en þá verða þeir einnig að geta fylgt
ákveðnum markalínum um það, á hvaða grundvelli hin skap-
gerðarmótandi starfsemi á að hvíla. Þegar þetta viðfangsefni
er athugað, verðum vér að gera oss ljóst, að sú ríkjandi skoð-
un, að grundvöllurinn eigi að hvíla á náttúruvísindum, er
röng. Hin nýja heimsmynd atómfræðinnar er þannig alveg
ónothæf til þessa, því hún fræðir um veröld, sem er öll önn-
ur en sú sálræna, þar sem siðræn viðfangsefni eiga heima.
Hinar nýju hagrænu, sálfræðilegu niðurstöður eru ekki held-
ur nothæfar, því öll vísindi, einnig vísindaleg sálfræði, bregð-
ast, þegar komið er á þann vettvang, þar sem gerandi og
þolandi er eitt og hið sama, það er að segja, á vettvang per-
sónuleika hins einstaka starfandi manns, þar sem hinn „end-
anlegi tilgangur“ hefst. Á þeim vettvangi gefast vísindin upp
en boðunin byrjar.
Skólarnir verða því að hefja boðun, og með því að enginn
hugmyndafræðilegur heimspekingur, að Lögstrup meðtöld-
um, er nýskeð reyndi það, hefur enn tekizt að svara spurn-
ingu litlu stúlkunnar á hreinum mannúðargrundvelli, þann-
ig, að svarið geti orðið bindandi til eftirbreytni, verður ekki
hjá því komizt í vorum vestrænu lýðræðisríkjum, að skólarn-
ir taki að sér boðun „fagnaðarerindis“ er orðið geti fastur
stofn fyrir „endanlegt markmið“ og pannig verið undirstaða
persónulegrar siðfræði: Þetta þýðir, þótt það kunni að
hljóma ótrúlega í eyrum nútímamanna, að skólamir verða
að eignast „trúarjátningu“. Ef vér getum orðið ásátt um þetta
er næsta skref furðu stutt. Það er ekki hægt að grípa alþýð-