Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1960, Qupperneq 19
19
lega trúarjátningu úr lausu lofti. Hún verður ekki heldur
gerð af óljósum og strjálum leiftrum skáldanna. Eigi hún að
vera þess megnug að fleyta þjóðum gegnum erfiðleika lífsins
og verða undirstaða siðferðilegra ákvarðana, verður hún að
vera í lífrænum tengslum við þær fortíðarhugsanir, sem mót-
uðu þjóðarsálina, þar til hið mikla tómrúm varð til. Sam-
vizka er í hæsta máta afkvæmi sögulegrar þróunar, er ekki
verður rofin án þess að fjöldinn bíði tjón á sálu sinni.
Því má ekki gleyma, að áhrifaríkar hugmyndir eru vold-
ugar lífverur, sem eru smitandi eins og bakteríur og vírur,
ef jöfn þróun samvizkusköpunar er rofið, verður maðurinn
hjálparlaus leiksoppur hugmynda, er koma á jafn dular-
fullan hátt og stökkbreytni í erfðunum og oft geta líka haft
jafn gereyðandi verkanir.
Vér getum ekki fundið neina fullnægjandi trúarjátningu,
án þess að hverfa aftur til vorrar kristnu menningar. Þetta
skref er í raun og veru mjög stutt, því öll sú andans menn-
ing, er vér enn höfum varðveitt, byggir á samsteypu af heim-
speki Platons og Nýja-testamentinu, er skóp hina kristnu
kirkju. Lögstrup segir hins vegar, að ógerlegt sé að uppfylla
siðfræðikröfur Krists og hið óuppfyllanlega verðum vér að
taka á oss sem „sök“ eða synd. Ég get ekki fallizt á þetta. Ég
lít þannig á þetta viðfangsefni, að þegar náttúran gerði dýrið
sjálfsmeðvitandi, skóp hún sorgleikinn um hina óuppfyllan-
legu kröfu eða vandamálið um „örlög“ og ,,sök“. Vandamál,
er grísku harmleikahöfundunum tókst ekki að leysa, og sem
Augústinus einnig gafst upp við. Allur skáldskapur Aiskylos
er þrunginn af þeirri hugmynd, að tími sigranna hljóti að
vera liðinn, vegna þess, að hver sigur feli í sér „sök“, þ. e.
spírurnar að nýju stríði. Sök verður aðeins aflétt með sætt
andstæðinganna og þetta gildir ekki aðeins sambandið milli
manna, heldur einnig sambandið milli manna og guðs. í
skáldverki sínu „Bundinn Prometheus“ lætur hann hinn
fjötraða risa sökkva í djúpið með þann spádóm á vörunum,
að tíminn muni að lokum kenna Seifi meðaumkun og kær-